I Bakkebø Nytt fra 1965 beskrives to Danmarksturer som ble gjennomført den sommeren.
FØRSTE TUR
«Vi hadde kontaktet overlege Wad, Vodskov, Sølund, Skanderborg, De Kellerske Institusjoner og anstalten ved Ribe. Vi planla å overnatte 13-14 [juni] på Sølund, reise videre derfra til D.K.I., ha stasjon der og derfra dra ut på dagsturer.
Vi utstyrte oss med 2 telt for 6 personer og 2 telt for 4 personer, soveposer, hodeputer, kokekar, kokeapparat for propangass og noe mat.
Vi tok ut 21 voksne gutter og 3 ledsagere, i alt 24 menn. Vi brukte en av Bakkebøs biler med plass for 5 personer + en del utstyr. Så leiet vi en liten buss med plass for 19 personer og resten av utstyret.
De 3 ledsagerne var alle arbeidere på Bakkebø, og ved å leie buss sparte vi således lønn og andre utgifter til sjåfør. Hvem av guttene vi hadde tatt ut til å være med gjorde vi kjent så sent og ubemerket som mulig for at det ikke skulle skape uro.
Lørdag kl. 5 var bilene klare til å kjøre, og vi sa farvel til Bakkebø og kjørte ytre vei mot Kristiansand, hvorfra «Skagen» skulle gå over til Hirtshals kl. 2 sommertid. Bilturen gikk godt, og vi kjørte også meget langsomt. Bare en av guttene ble bilsyk like før Lyngdal. Vi hadde likevel tenkt å stoppe der både for å få kaffe, melk og solide smørbrød. Klokken var nå blitt 20.30. På Lyng Kafeteria i Lyngdal ble vi meget vennlig mottatt, ble forståelsesfullt servert og rastet der en time. Mette og uthvilte kjørte vi så videre og kom til Kr.sand kl. 0.30. Vi fikk bilene plassert på fergen og guttene ombord. Vi hadde bestilt lugarer i god tid, ca. 10 dager før. Nå viste det seg at det var vanskelig å finne soveplass for alle. Betjeningen var meget hyggelige mot oss og meget hjelpsomme. Kl. 1.20 var alle de 21 guttene i sine senger, vi tre ledsagere sov i bilene. Det var likevel ikke så mange timer før vi var i Hirtshals, og vi måtte være først oppe.
Alle guttene ville kjøpe noe på fergen, men kiosken åpnet ikke før en time fra Hirtshals, og da fergen var «fullt bemannet», ville der være kø ved kiosken. Og er det vanskelig for oss å stå i kø, finne ut hva vi skal kjøpe og «tukle» med penger, er det tredobbelt vanskelig for våre gutter. Derfor fikk jeg deres ønsker, laget en liste over det vi ville ha og fikk så en av de som hadde hjulpet oss med soveplasser til å levere ønskelisten til kioskdamen, som pakket alt i en kartong som vi så hentet i fred og ro om morgenen, og ingen av oss trengte å stå i kø. Dette var vi jo meget glade for, og vi oppfattet det faktisk og ærlig som om betjeningen hadde vært særlig velvillige. Da jeg betalte og takket for hjelpen, sa kioskdamen: «Slik skulle alle gjort det som reiser i grupper. Det forenkler køene og letter vårt arbeid. Velkommen tilbake.»
Det er så merkverdig og det hender meg [Leiv Tveit] så ofte. Vi får hjelp og er glade for den og takker og gjør opp for oss, så får vi høre dette var en hjelp også for dem som hjalp oss.
Vi kom til Hirtshals i god orden etter kaffe og smørbrød på fergen. Vi fikk god tid av den grunn at kapt. Zimmermann kom og hilste på oss. Han sa at vi bare måtte ta det med ro, spise godt og bruke den tid vi hadde behov for. Derfor kunne vi i trygghet sitte til de som hastet var kommet i land, og i ro og mak gå fra fergen etter å ha takket kapteinen og andre som hjalp oss for en god tur.
Og så er det Danmark i strålende morgensol. Det er tidlig morgen her, for vi måtte sette våre klokker 1 time tilbake, og vi sendte rette vedkommende en kjærlig tanke fordi vi hadde fått den lange natts gode hvile. Vi kjørte ganske langsomt sydover mot Aalborg, dels fordi det etter dansk tid var så tidlig og dels fordi vi ville høre hvordan guttene observerte og kommenterte det vi så. Jeg er styrket i min tro på at de ser og fanger inn langt mer enn de makter å forme i ord. Og skal jeg si som sant er, hender dette ofte meg selv. Jeg kan føle eller fornemme, jeg kan ha fått og vil noe, men å uttrykke dette i ord er ikke alltid så enkelt, fordi jeg eier ikke ord som dekker det jeg føler.
En av guttene i min bil sa: «Du, Tveit, hvorfor er alle hus laget av stein?» For meg var det et enkelt spørsmål å gi svar på, fordi jeg hadde lest det, lært det og forstår det. Og jeg kan bile mil etter mil i Danmark og la dette gå forbi meg fordi det er en selvfølge. For gutten som spurte var det ingen selvfølge. Han kunne ikke lese, og han visste ikke noe om det. Hvorfor spurte han? Fordi han så, reflekterte og undret seg. Da jeg svarte at de måtte bygge av stein fordi her ikke var noe skog – vi så jo bare eng og åker så langt øyet rakk – spurte han meget logisk om hvor de da fikk stein fra, for han så hverken stein eller fjell. Så var det videre fortelling om blanding av leire, sand og vann og brenning til murstein. Vi stoppet ved et teglverk før Aalborg, og alle fikk se hvordan murstein ble laget.
Etter ca. 10 mil kom vi til Hobro. Klokken var nå så mange at forretningene var åpnet. Vi ville gjerne kjøre i rene biler, fant derfor frem til en besinstasjon og fikk lov til å vaske bilene der. Det gjorde vi selv og betalte bare for lån av redskap kr. 6,00, og så fylte vi bensin og diesel der som takk for hjelpen. Her delte vi av det vi hadde kjøpt på fergen – kjeks, sjokolade, sigarer og sigaretter, og vi riktig boltret oss i god mat. Her var det også toilettrom, slik at alle som hadde behov for det fikk benytte disse. Etter en times rast her gikk det så mot Skanderborg – Sølund.
Til Sølund kom vi kl. 12 og ble mottatt meget vennlig, fikk anvist teltplass på en rommelig gressplen omgitt av mektige bøketrær – slik var den beskyttet. På gressmatten under bøketrærne slo vi så opp våre 4 gode telt med plass for oss alle tjuefire. Vi kjøpte melk og Coca-Cola og laget vårt første måltid av det øvrige av medbragt mat. Tanken var bare å være her den dagen og overnatte og så reise videre til D.K.I. [De Kellerske Institusjoner] neste dag. Men dagen derpå skulle cirkus Benneweis komme til Skanderborg, og det ville alle gjerne se. Derfor ble vi der to dager.
Etter å ha spist første dagen dro vi til Øm Kloster, og om kvelden var vi gjester på Sølund sammen med en del av deres gutter. Og så ble det vår første natt i sovepose og telt. Det gikk bra. Alle sov vi godt, og om morgenen neste dag spiste vi selvlaget frokost etter å ha vasket, barbert og kledd oss. Formiddagen brukte vi til å se avdelingene, arbeidsstuene og det meste av tiden til å se det arbeid utegruppene hadde utført i park og hage. Etter middag gikk vi tur i Skanderborg, så på kirken som er bygget av grov murstein – såkalt «munkestein» – og så handlet vi litt da i butikkene. Om kvelden var det så på cirkus.
Dagen derpå, 15. juni, tok vi ned teltene, pakket og plasserte alt på og i bilene, sa adjø og takk til forvalter Peter Pedersen, oldfru Kirsten Laursen, inspektør Aage Aagesen og overlege Hans Simonsen som alle hadde vært meget elskverdige og gjestfrie mot oss. Til nå hadde det regnet nokså jevnt, men på turen nedover til Vejle lyste det opp og ble soligt og varmt.
Til Brejning kom vi kl. 15.00 og ble møtt av Hans Otto Wildenskov. Her fikk vi anvist teltplass på en nedlagt og tilgrodd tennisbane innhegnet av svære bøketrær. De fire teltene reiste vi opp i en halvsirkel, mellom dem bygget vi en grue av murstein og over gruen la vi en solid dørrist av jern. Denne brukte vi som grill. Så hadde vi et bord hvor der stod pepper, salt, sennep, ketchup, brus, kopper og kaffe, og så kjøpte vi pølser eller koteletter, spiddet på tilspissede pinner av friskt tre. Så kunne en hver salte, pepre og steke etter behag. Dette ble meget morsomt, og godt smakte det. Teltplassen her lå også bare ca. 100 m fra en avdeling hvor vi hadde adgang til vaskerom og toiletter.
Fra denne «basen» gjorde vi så dagsturene med bilene. Den lengste og fineste turen reiste vi på småveier over Fyn, havnet i Odense hvor vi stoppet noen timer og så her bl.a. H.C. Andersens hus, Tivoli og spiste medbragt mat i Den Fynske landsby, såkalt «Sortebro Kro». Denne dagen regnet det stridt. På Kroen her var det mange gjester. Likevel laget de et langbord for oss, og vi fikk lov å åpne våre nistepakker og ble servert brus. Det var utsøkt vennlig av dem, og det hele kostet oss kr. 114,15 for 24 personer.
Alle vi møtte på De Kellerske Institusjoner gjorde hva de kunne for å gjøre det hyggelig og lett for oss. Da vi bodde i telt og hadde ringe anledning til å henge opp og ta vare på tøyet vårt, er det rimelig at dette ble krøllet. Dagen før vi reiste kom en fra vaskeriet og hentet alle dressene og skjortene våre. Om kvelden samme dag fikk vi det tilbake vasket, nystrøket og dampet.
Den 22. før middag reiste vi fra Brejning og kjørte om Aalborg til Hirtshals. Her fikk vi rom på et «Vandrehjem», sov der om natten og 23. juni var vi så hjemme på Bakkebø etter en god og vellykket tur.»
ANDRE TUR
«En uke senere ble feriereise til Danmark gjennomført av en del av de store pikene som ikke skulle reise hjem på ferie, sammen med pleiemor i Marka, Maria Nilsson og Kiss Tveit.
Vi bodde ikke i telt, som guttene hadde gjort det, men på en av avdelingene for kvinner på De Kellerske Institusjoner, Brejning. Derfra ble turen tatt til Vejle, Odense, Silkeborg. Vi besøkte 2 ganger Aalborg, var på fest hos våre danske venner, og arrangerte og «gjenfest» for alle dem som så elskverdig hadde tatt seg av oss.
Også denne reise var vellykket, alle var friske og glade, så selv kraftig regnvær og tordenbyger greide ikke å legge en demper på stemningen. Festlig å være på «turistreise», og godt var det å komme hjem igjen.»
Bakkebø Nytt nr. 3-4 fra 1965: 8-13
Tekstforfatter: Mona H. Aarsland (16.08.18)