I et nummer av Bakkebø Nytt fra 1955 gis et innblikk i hvordan klientfestene, arrangert den første torsdagen i måneden, kunne foregå.
«En av barnas komitemedlemmer ønsker alle velkommen med ønske om at festen må bli like hyggelig som de foregående har vært. Så kan festpolonesen settes i gang. Guttene inviterer sine piker, man har gjerne en pike man foretrekker framfor andre. Musikken sørger pianotrekkspill og violin for. Når polonesen er ferdig passer det godt å få sette seg ned for å ta del i noen enkle selskapsleker som f.eks. «Reisen til Amerika». Ganske enkle leker som barna kan være med på. Det er også morsomt at lekene er slik at en kan være to lag. Når så det ene laget er funksjonærer og det andre lag barna og så barna vinner er jubelen stor. Kan det vinnende lag få en liten premie så er gleden ikke mindre.
Men nå begynner kaffen å koke og bordene må på plass, duker må der være på bordene. Man er snart på plass rundt bordene – gutter, piker og funksjonærer om hverandre. Til kaffen serveres kaker og wienerbrød. En sigarett til dem som røker setter en liten ekstra spiss på selskapet. Nå kan det passe godt med litt underholdning fra scenen. Oddvar kan synge «Blåveispiken» til akkompagnement av trekkspill. Liv leser «Norge mitt Norge», et par piker synger. En liten gjettekonkurranse er god avkopling selv om spørsmålene er ganske enkle.
Ingen utenforstående får adgang til disse festene uten tillatelse fra bestyrerparet [Kiss og Leiv Tveit]. En unntagelse er en trekkspiller som gang på gang kommer til disse fester og gir sitt bidrag ved hjelp av trekkspillet.
Men så er tiden allerede så langt framskredet at en må tenke på å komme seg hjem til avdelingene. Men først takker en hverandre for hyggelig sammenkomst, og før en sier god natt kommer forslaget om en sang og enstemmig kommer svaret fra barna: «Vi synger den sangen som Tveit liker så godt,» og trygt og uskyldig slutter festen med «Ingen er så trygg for fare, som Guds lille barneskare, fugleungen ei i redet, barnet ei i moderskjødet.»
Bakkebø Nytt nr. 2-3 fra 1955: 11-12
Tekstforfatter: Mona H. Aarsland (16.08.18)