I et nummer av Stavanger Aftenblad, utgitt like før jul i 1965, finner man en artikkel om juleforberedelser og julefeiring på Bakkebø. Overskriften lyder «Bakkebø skaper gode juletradisjoner». Her får man innblikk i både arbeidsstuer, avdelinger, arrangementer og hjemreiser.

«Bakkebø går mot sin 18. jul. Det er en tid rik på begivenheter i arbeidsskolen og hjemmene, som nå huser 310 små og store og dessuten en stor funksjonærstab. Denne milde stiftelsen for de åndssvake har gjennom årene skapt verdifulle juletradisjoner til glede for videre kretser.

Om julen på Bakkebø verken varer til påske eller fasten, så tar den i hvert fall til lenge i forveien. På arbeidsstuene begynner forberedelsene like etter sommerferien med å lage opp ting til julemessen. Og på utsalget må en så langt det lar seg gjøre, holde igjen utover høsten, så en kan ha mest mulig til en flott utstilling i festsalen den desemberdagen julemessen trekker en mengde kjøpere sørfra i Egersund-distriktet og helt nord fra Stavanger. Det går ry om Bakkebø-varenes kvalitet og smakfulle utførelse. Før alt blir revet vekk på noen få timer på julemessen, har denne mønstringen bidradd til å inspirere arbeidslederne og barna til ny innsats. På messen i år ble det solgt for 11 500 kroner, som går til innkjøp av materiell og nytt utstyr til arbeidsstuene.

Men tid og krefter og fantasi tas også flittig i bruk for gavene som barna selv skal ha med seg i kofferten for julebesøket eller sende som pakkepost til hjemmene sine.

En liten jente drar kry hjem til Lista med en nydelig Hardanger-løper. Under kyndig rettleiing og oppmuntrende tilsyn greier de det utrolige … Og den moren som i år får en stor juleduk fra den voksne sønnen sin, hun blir sikkert rørende glad …

Selv de små i barnehagene har selvgjorte saker å glede hjemmene sine med. I samleposene sine har de mye rart: f. eks. serviettringer av bast, juletrepynt og julebøker med egne tegninger.

I sandkassene innendørs har barna laget julekrybber med Jesusbarn og jomfru Maria og Josef, hyrder og vismenn og engler og dyr. En hel nisselandsby er befolket.

Da Aftenbladet kikket innom til onkel Salve [Stuhaug] i teoriklassen, var lyset tent i en trådsnellekirke, mens en liten kar tegnet Betlehemstallen på tavlen. Klassekameratene fulgte med i at alt ble riktig. De hadde hver sin billedbok med juleevangeliet i foran seg på pulten.

Til det koselige hjemmet oppe i Marka [Heddy Astrups Hus], der de voksne karene har vært med på å bake ni sorter julekaker, kom vi nettopp som hele flokken hadde dradd et helt juletre-torg fram til tunet, nok til å forsyne festsalen og alle hjemmene både for Bakkebøbarna og funksjonærene. – Dere er for seine, sa de. Dere skulle ha vært med i går, den siste dagen vi hogde i lia ovenfor Svanevatn. Da skinte sola, og da lagte vi bål ute i snøen og kokte kaffe til nisten vår.

En av Bakkebø-tradisjonene er den store julekrybben som blir stilt opp i friluft med skogens dyr plassert i legemsstørrelse mellom trærne i bakken. Det har også vært skikk å pynte en stor levende julegran med elektrisk lys i sentrum …

Bakkebø er blitt en severdighet og et samlingssted – ikke minst for egersunderne i julehelgen, som her tar til første søndag i advent med kirkekonsert. I fjor opptrådte sangerinnen Randi Heide Steen. I år kom solisten John Weyer Larsen (som har vært der flere ganger før) fra Oslo sammen med organist Haugen.

– Hos oss skal folk ved slike anledninger finne toppen – enten det gjelder kunstneriske prestasjoner eller kamper på fotballbanen og konkurranser i svømmebassenget – så de åndssvake kan bli høynet i de normales bevissthet, sier Bakkebø-styreren, Leiv Tveit.

Lørdagskvelden foran første adventsøndagen pleier kunstnerne være med på en festlig tilstelning i spisesalen for de største jentene og guttene. Der er det de åndssvake som underholder – og kunstnerne sper på med sitt. Søndag formiddag er det så intern konsert i kirken for alle barna og funksjonærene, og så opptrer kunstnerne sammen med Arbeiderkorpset fra Egersund om ettermiddagen på konserten som er åpen for publikum.

Så visst som annen søndag i advent kommer sosialkomitéen fra St. Johannes menighet i Stavanger med Karl Håland i spissen i en buss fylt med Gjallarhorn-musikanter og frukt til bevertning. Det er noe barna ser fram til.

Om hverdagene i adventstida er Bakkebø-kontoret omdannet til travelt reisebyrå. Det skal pr. brev og telefon avtales med foreldre og andre pårørende om besøk, legges reiseruter og bestilles billetter. Om lag halvparten – i år vel 160 – pleier å reise hjem i julen.

20. desember er den store faredagen. 20 i følget med tre funksjonærer går fra buss ombord i nattruten i Stavanger for levering i Kopervik, Haugesund, Stord og Bergen. 10 skal med buss nedover mot Flekkefjordkanten. I en stor jernbanevogn blir det stuende fullt med 87 i følge med fire-fem funksjonærer. De første går av på Sira, en god del i Kristiansand, og på mellomstasjonene blir det tynnet mye ut før dagtoget om kvelden når fram til Oslo. På hele reisen er det liv og moro i vognen.

Mange flere har lyst på en slik reise, men det lar seg dessverre ikke gjøre for alle å komme hjem til jul. De gjenværende får til gjengjeld gjøre juleinnkjøp i Egersund når de andre er reist – på egen hånd eller i følge med ledere. Alle har noe å kjøpe for – lommepenger fra barne- eller uføretrygd eller egen arbeidsfortjeneste. Kjøpmennene og kafépersonalene i Egersund er veldig snille og forståelsesfulle overfor Bakkebøbarna – året gjennom og i julen i særdeleshet. De lar barna gå rundt og kikke på saker og ting i butikkene og rydder bord for dem på restaurantene. Shoppingrunden for gruppene avsluttes alltid med bevertning …

På avdelingene skal juletrærne og hele hjemmene pyntes, og pakkene legges fram. Personalet må passe på at pakkene hjemmefra har riktig adresse til hver enkelt, og pleiemødrene sper på med flere gaver så ikke noen blir sittende med bare en eller to pakker julekvelden. Det som kommer hjemmefra, er det aller gildeste barna får …

I Bakkebøhjemmene blir juleforberedelsene ferdig lille-julaften. Alt er pyntet og pent julaftens morgen. Det hører med til god tradisjon at julaftens-gudstjenesten kl. 15 ikke bare er for alle på Bakkebø, men åpen også for familier i nabolaget og Egersund. Kirken inne i byen er ikke stor nok for søkningen blant befolkningen på slik en dag. Så tar en av prestene og en hel del av menigheten turen ut til Bakkebø. I år blir det også høymesse i Bakkebøkirken første juledag og nyttårsdag.

Julaften i hjemmene begynner like etter kirketid. De små får pakkene utdelt og går rundt juletreet. De større fortsetter feiringen lenger utover kvelden. Funksjonærene med familiene sine samles kl. 19 til julemiddag på heimen. Og både før og siden helt utover til kl. 23 går de av topp-lederne som har ansvaret på julekvelden, rundt og hilser på barna i alle heimene.

Første juledag er det stille. Da koser de seg i hver sine hjem. Annen juledag er det juletrefester i grupper for små og store … I romhelgen sørger en for å sysselsette barna på forskjellig vis. Nyttårsaften er det igjen fest, og da er det moro og fyrverkeri. Over nyttår pleier Lucia og ternene komme på besøk.

Etterpå kommer de til å ha mye å fortelle hverandre – både de som reiser bort, og de som blir hjemme på Bakkebø i julen. – Å følge med Oslo-toget på tilbaketuren er årets festligste reis for vårt vedkommende, sier bestyrer Leiv Tveit – så begeistret som bare han og fru Kiss Tveit kan være. Da spiser barna i ett vekk på mat og gotter de har fått med hjemmefra, alt mens de prater i munnen på hverandre. Stadig er det noen som finner på ett eller annet morsomt. Sist var det så mye å se og høre rundt om i jernbanevognen vår at jeg satt ikke ned på hele den ti timer lange reisen. Og noe av det beste var å merke gleden hos barna da de så igjen Bakkebø.»

Stavanger Aftenblad 18.12.1965

Tekstforfatter: Mona H. Aarsland (11.09.18)