I Bakkebø Nytt får man et glimt av hvordan klientene i Heddy Astrups Hus opplevde sommerferien i 1964.
«Noen av oss har vært hjemme på ferie og har opplevet mye morsomt der, men denne gangen vil vi fortelle om hvordan vi har hatt det i «Marka».
Litt trist var det nok da kameratene våre dro på ferie, men tantene trøstet oss med at vi skulle lage mye moro her for oss selv. Etter en tid syntes vi at det i grunnen var like hyggelig å være igjen i «Marka».
Ute fikk vi mer enn nok å gjøre. Den regnfulle sommeren gjorde sitt til at det ble en ekstra hard jobb å holde åker og blomsterbed fri for ugras. Og jammen var det moro å se hvor fint det ble rundt oss etter at vi hadde vært der med hakken.
Rododendronen i lunden blomstret fint i år, og da vi tidligere hadde bygget fiskedammen ferdig ble det ekstra koselig der nede. Vi har ikke fått fisk i dammen enda, for vi vil først vente å se om den holder på vannet i en eventuell tørkeperiode. I stedet har vi fått et andepar som svømmer omkring i dammen og daglig møter oss med en munter kvakkende hilsen når vi kommer med mat til dem.
Ved garasjen holder en annen sort av vår dyrebestand til; nemlig kaninene. I hele sommer har Einar og Kristoffer vært travelt opptatt med å stelle dem, og stor var sorgen da en av Einars største kaniner en dag var forsvunnet fra huset sitt. Vi lette høyt og lavt, men kaninen var og ble borte. Som plaster på såret fikk Einar en ny kaninunge fra byen og den passer vi nå ekstra godt slik at ikke den og skal få anledning til å forsvinne.
Grisene og hønene har fått sitt daglige stell i sommer som ellers i året.
I juli og august plukket vi bær. Vi fikk mye solbær og ripsbær, men fra jordbæråkeren fikk vi ikke så mye bær som ønsket. Men det får vi vel tilskrive det dårlige været vi hadde hele denne jordbærsesongen.
Ja, vi har fått gjort en hel del ute på gården i sommer, men som tantene lovet fikk vi som var hjemme oppleve mye morsomt ellers også. Høydepunktet var nok turen til Brynespeidernes hytte i Bjørnalia ved Undheim, der vi overnattet og stelte oss som ordentlige speidere. Nedtynget av digre ryggsekker og med hver vår sovepose dro vi en lørdag ettermiddag avgårde sammen med tante Maria og tante Liv. Hytta låg fint til ved et vann, og da vi hadde fått installert oss med alt vårt pikk og pakk, laget noen av oss kveldsmat mens de andre gikk og samlet ved til et digert leirbål. I det milde været kunne vi sitte rundt bålet og kose oss til langt på kveld. Vi stekte pølser på spidd, noe vi aldri hadde gjort før. Men vi skal hilse og si det smakte. Ola slengte ut fiskesnøret og halte i land noen fine ørreter som vi spiste til frokost dagen etter.
Søndagen gikk så altfor fort, og vi syntes nesten ikke vi fikk nytte tiden nok før vi måtte tenke på hjemveien. Trallende og syngende trasket vi tilbake til gården der Rolf ventet med bilen, og så gikk turen gjennom Bjerkreim og hjem.
En uke senere ble vi invitert til kaffeselskap hos tante Livs foreldre på Bryne, og en strålende solskinnsdag dro vi av sted. På Bryne tok vi oss først en tur i forretningene, kjøpte grammofonplater og så oss om. Deretter dro vi til Varheia hvor foreldrene til tante ventet oss med dekket bord og kaffekjelen klar. Og maten ble det ikke spart på! Herlige smørbrød og flere kakesorter kom på bordet, og vi spiste til magen ikke klarte å romme en smule mer. Vi pratet og sang og gjorde oss godt kjent i hjemmet til tante. Før vi visste ordet av det kom den hyggelige bussjåføren for å kjøre oss hjem igjen. Men først ble foreldrene til tante med til Garborgheimen, hvor vi fikk komme inn og se oss om. Skal si der var mange fine, gamle ting der inne, men vi ville syns det var noe rart å bo i et slikt hus. Einar for sin del forkynte at han likte nå bedre hytta i Bjørnalia. Han syntes vel at Garborgheimen også var litt hyttepreget. Der oppe tok vi farvel med foreldrene til tante, men først måtte de love at vi skulle få komme og besøke dem en annen gang også.
Vi hadde det storartet på disse småturene våre, men også Alstorturen og Clipperturen står får oss som noen ekstra høydepunkt fra i sommer, så nå da de andre guttene er kommet tilbake har vi litt av hvert å berette om. Det er hyggelige ting å prate om nå når høsten stunder til og kveldene blir lengre.»
Bakkebø Nytt nr. 1-4 fra 1964: 10-11
Tekstforfatter: Mona H. Aarsland (16.08.18)