I Bakkebø Nytt fra 1973 beskrives den første reisen Bakkebø arrangerte til Spania. Turen gikk til Solgården.
«10. april i år reiste første gruppe fra Bakkebø til «Solgården» i Spania. Vi var 5 gutter fra Steingården, 4 fra Tyrigården, 2 fra Ryggjagården, 1 fra Skogstjerna, 1 fra Lysgården, 5 jenter fra Aust-Agder, 4 foreldre og 7 betjening.
Vi reiste fra Bakkebø kl. 10 om formiddagen. Det var tåke og sludd da flyet lettet fra Sola kl. 12:15. Ca. kl. 16:00 landet vi i Alicante – og gikk ut av flyet i strålende solskinn! Der sto bussene og ventet og kort tid etter var vi på vei til Solgården. Bussturen var spennende – mye nytt å se og med Erling (fra Solgården) som guide hadde vi virkelig utbytte av den.
Etter ca. 1 ½ times kjøring kom vi til Villajoyosa – en koselig liten fiskerby – som vi skulle få stifte nærmere bekjentskap med senere. Byen er svært tiltalende, bl.a. er der ikke turister der og grunnen til det er at innbyggerne ikke vil ha det og har heller ikke bygget hoteller for slikt. Derimot er «turistene» på «Solgården» akseptert og går inn i bybildet på en veldig fin måte.
10 minutters kjøring ut av byen oppdaget vi skiltet «Hacienda del Sol», Solgården. Bygningene er holdt i spansk stil – hvitkalket med bueganger. De tre paviljongene ligger rundt et atrium hvor det er svømmebasseng, spise/kjøkkenpaviljong og innimellom alt – rikelig med blomster.
Vi bodde i paviljong 3 og hadde det svært bra. Vi hadde eget kjøkken, stue, vaskerom og bad. For øvrig delte to og to rom, dusj og toalett. Rommene er – som alt det andre – holdt i spansk stil og 1. klasses utstyrt.
Innkvarteringen gikk greit og kl. 18 spiste vi middag. Det er plass til ca. 130 stykker og på denne turen var det for første gang helt fullt.
De 3-4 første dagene var det kaldt, selv om solen skinte. Resten av tida hadde vi herlig sommervær!
Hver torsdag var det markedsdag i byen og det var en opplevelse å se på folkelivet. Der kan man få kjøpt alt man trenger til livets opphold og vi hadde inntrykk av at alle mennesker gikk dit.
På fredagskveldene ble det arrangert fester. Vi fikk god mat og flere av elevene underholdt. Utpå kvelden marsjerte alle sammen ut på plassen utenfor. Der danset vi i flombelysning og alle var med, både spansk og norsk betjening. Bestyrer Roald Helldal var dyktig leder av det hele og stemningen ble etter hvert stor. Kjøkkensjef Antonio var også aktiv og tok seg av mange. Han ble forresten svært så populær etter hvert og Anne Karin spiste villig og smilte bredt når han klappet og klemte henne! En annen fest vi hadde var «spansk». Da spiste vi «paella» som bestod av kylling og ris – steikt i store panner på åpen ild. Siste fest var kombinert 1-årsfest for Solgården og avskjedsfest for oss.
Det ble også arrangert fellesturer for oss. En av disse var til en fjellandsby som het Guadalest. Byen er svært særpreget og er bygget oppover et fjell. «Gatene» i byen består for det meste av trapper. Helt på toppen fikk alle som hadde lyst ri på esel. En annen tur var til en palmehage utenfor Alicante. Her er det 170 000 palmer og noen er svært gamle.
Etter hvert som dagene gikk – og de gikk fort! – ble vi bedre kjent, både med andre og med stedet. Maten var god, men Edmund savnet kjøttkaker med poteter!
Bassenget ble flittig benyttet. Vi «prøvde» også Middelhavet, men det var litt for tidlig på året så vannet var kaldt. Dessuten er det noe tungvint å komme dit.
1. mai reiste vi hjem. Vi håper riktig mange kan få oppleve «Solgården» – det var tre herlige uker!»
Bakkebø Nytt fra 1973: 14-16
Tekstforfatter: Mona H. Aarsland (16.08.18)