I et nummer av Bakkebø Nytt beskrives turen til Sverige som ble gjennomført sommeren 1964.
«Som et ledd i ferieutveksling mellom åndsvakehjem i Norge – Sverige – Danmark ble det foretatt feriereise til «Johannesberg» i Sverige. Med på reisen var 11 mannlige elever i alderen 20 til 34 år og som ledsagere arbeidsleder Bernt Leidland og kasserer Vilhelm Feyling. Det ble leiet en småbuss med sjåfør. Deltakerne hadde hver sin sovepose med laken og lakenpose og koffert eller bag, og dessuten hadde vi proviantkasse og kokeapparat.
På forhånd var det avtalt besøk i fru Sivesinds hjem ved Risør, Fossnes ved Tønsberg, og Orkerød, Moss. I ungdomsherberget ved Årjäng i Sverige bestilte vi overnatting.
Turen startet lørdag 18. juli morgen kl. 7.00 i strålende vær. Forventningen og gleden var tydeligvis stor blant guttene. Noen hadde sett på kartet og var blitt orientert om reiseruten, andre hadde nok ikke det helt klart for seg, men at målet var Sverige var greit nok. Vi begynte straks å øve oss på svenske ord. Enkelte ble litt skeptiske da det ble sagt at svenskene hverken sier iskrem, brus eller pølser. Vår fortreffelige sjåfør, Olav Asbjørnsen, som har deltatt i to slike feriereiser før, fortalte hva stedene vi passerte het og stoppet iblant når det var noe særlig å se. – Etter en iskrem i Vikeland, bar det gjennom Mandal, Kristiansand og Lillesand til Grimstad, hvor en kafe bød på middag: kjøttkaker og jordbær med fløte. En smule sur ble en av karene da det ble antydet at 10 kjøttkaker kunne være nok.
Utpå ettermiddagen kom vi til «Sundet» ved Risør og fikk en hjertelig mottakelse av fru Sivesind og fru Eftedal. Her var flere tidligere Bakkebø-elever og gjensynsgleden ble stor. Et deilig sted, badeliv og moro. Hele «familien» hadde flyttet ut på terrassen i sommervarmen og solte seg og riktig nøt tilværelsen. Kaffe, brus, smørbrød og kaker og vanskelig å bryte opp.
Til Fossnes kom vi utpå kvelden og fikk samme hjertelige velkomsten av bestyrer Wahl og frue. Etter kveldsmaten fikk vi god sengeplass på en avdeling hvor det var feriefravær. Neste morgen tidlig opp til frokost og omvisning i anlegget. Bestyrer Wahl fortalte om planer for store utvidelser. – Videre gjennom Tønsberg, Slagenraffineriet, Åsgårdstrand til Horten. Bilferien over fjorden var en ny opplevelse for de fleste. På Orkerød var det pyntet med flagg for oss og vi fikk noen festlige timer her i det vakre parkområdet. Herlig søndagsmiddag: fårikål og egne jordbær med iskrem. Bestyrer Fredheim og frue sørget for at ingen gikk fra bordet uten å være stappmette. Det var ikke rart at noen av guttene våre foreslo vi skulle bli her. Avdelinger, arbeidssteder og barnehager ble besøkt.
De tre hjemmene vi til nå hadde vært innom: Sundet, Fossnes og Orkerød er jo nokså forskjellige, men allikevel, den samme gleden og trivselen er der og vi så at guttene straks fant tonen og følte seg hjemme.
I bilen igjen og utpå ettermiddagen passerte vi Ørje og grensen. Sjåføren hadde fortalt om venstrekjøring og det var et stort øyeblikk da han svingte over og sa at nå er vi i Sverige. Riktig et lettforståelig bevis på at fra nå av var vi i et annet land.
Årjäng vandrarhem var ikke av de moderne, men vi sov godt, dro videre neste morgen og fant et sted ved veien hvor vi fikk laget frokost. Melk fikk vi kjøpt, kaffe kokte vi selv og varmet opp hermetikk så det ble et solid måltid. – Gjennom byene Karlstad, Kristinehamn og ankom Mariestad og «Johannesberg» på ettermiddagen. Her ble vi ønsket velkommen av rektorassistent Märta Nilsson (rektor Fridholm hadde ferie) som i de dagene vi bodde der tok hånd om oss på aller beste måte. Guttene fikk bo på «Tallhøjden», mannlig yrkes- og arbeidshjem, hvor det var god plass på grunn av feriefravær. Elevene her var av samme alder som våre gutter. Den første kvelden ble ikke kontakten mellom dem så god, men fra neste dag var alt i orden. Språkforskjellen så ikke ut til å legge noen demper på samtalen som gikk livlig. De svenske pojkarne viste våre gutter sine personlige ting og fjernsynsprogrammene falt tydelig i normännens smak. Noe som gjorde inntrykk på guttene var måltidene: en varm lunsj midt på dagen og så middagsmat senere. Det var nesten som å ha «bursda’» hver dag. De var samtlige enige om at lunsjen burde innføres på Bakkebø også.
Neste dag kjørte vil til Brunsberg, Johannesbergs gårdsbruk, hvor 15 gutter får opplæring i gårdsarbeide. Gården var interessant å se og noen av guttene som arbeider i Bakkebø gård synes det var flotte greier, men en uttalte bestemt at han ikke ville bytte med vårt fjøs og grishus.
I dagene som fulgte fikk vi etter hvert se de forskjellige avdelingene og arbeidsstedene. Det er ikke lett å omtale alt. Noe som gjorde mest inntrykk på oss ledsagere var «Solgläntan» avdelingen for barn med fysisk handikap, hvor det ble drevet en intens trening og behandling. Videre «Skogsbrynet», gamlehjemmet, der eldre kvinner og menn så ut til å ha en meget lykkelig tilværelse. På grunn av ferietiden var det liten aktivitet i arbeidsrommene, men de ferdige gjenstandene i halmsløydverkstedet var rene kunstverk. Snekkerverkstedet, yrkesskole og beskyttet arbeidsplass, var velutstyrt med maskiner og hadde stor produksjon av diverse trevarer på bestilling fra industri og handel.
En dag ble brukt til besøk på en sommerkoloni hvor elever fra Johannesberg ferierte. – Guttene våre var med glede med på alt som ble foreslått, og deres iver og fremtreden var slik at en kunne være stolt av det. Det så ut som om ferien og miljøforandringen virket stimulerende og gjorde at de «overtraff seg selv», bortsett fra en. Han var mest interessert i tre ting: hvor vi skulle sove i natt, når neste måltid var og hva tid neste sigarett kom. Men han var også den høfligste, hilste og takket som ingen annen.
Vi hadde noen turer til byen hvor guttene fikk gå i forretninger og et stort varehus og bruke sine lommepenger. De skulle kjøpe en stor ting hver og da var det bare det nyttige de tenkte på: skjorte, paraply og bag falt mest i smak.
Avskjeden med Johannesberg var tung, især for en gutt som ble så aldeles betatt av en flicka, en av elevene der. Han ba så pent om å få bli igjen og sorgen varte like til han kom hjem. Veien hjemover gikk om Uddevalla hvor vi overnattet i et vandrarhem, en moderne skole, og laget oss kvelds- og morgenmat selv. Her fikk nok mange av stadens borgere en forskrekkelse. Guttene hadde mer lommepenger som skulle brukes. I en leketøyforretning fant de det alle ville ha, og da 11 voksne karer iført cowboyhatt og pistol marsjerte taktfast gjennom staden, var mange fjes et syn verd.
Til Strømstad i striregn og kald vind og etter middagsmat med sjøsyketablett entret vi ferjen som skulle bringe oss til Kragerø. Sjøreisen var den lengste guttene hadde foretatt og sannelig fikk de se og føle havet. Stiv kuling imot lot båten danse halling. Oppunder Ferder kom solen frem, vinden stilnet og vi kom til Kragerø i blikkstille og varme. Den eneste som måtte ofre til krabbene var undertegnede [V. Feyling], noe som guttene ertet med resten av turen.
Litt mat gjorde godt og så videre til Grimstad hvor Leidland inviterte oss til å overnatte på familiens deilige sommersted på Hesnesøya. Bading og motorbåttur neste dag og så hjem til Bakkebø sent søndag kveld.»
Bakkebø Nytt nr. 1-4 fra 1964: 26-28
Tekstforfatter: Mona H. Aarsland (16.08.18)