En av «kjernefortellingene» i historien om Bakkebø handler om retten til konfirmasjon, som så langt aldri hadde blitt gjennomført av psykisk utviklingshemmede i Norge.
MENY
1. Konfirmasjonskampen
2. Konfirmasjon på Bakkebø
KONFIRMASJONSKAMPEN
I etterkant av konfirmasjonen til Vesla, datter at bestyrerparet Tveit, skal det ifølge beretningen ha kommet flere klienter inn på bestyrerens kontor og lurt på når de skulle få konfirmeres og «bli voksne».
I sine personlige notater gjengir Kiss Tveit tanken som skal ha slått mannen1:
«Her var de, mange av dem over det man kan kalle konfirmasjonsalder, men også der var de annerledes. De var ikke blitt konfirmert.»
Det ble en kampsak for bestyrer Tveit at klientene på Bakkebø skulle få konfirmeres, slik som andre i normalsamfunnet. Dermed la han frem saken for biskop Gabriel Skagestad. Der fikk han til svar at personer med slik diagnose aldri hadde blitt konfirmert før, og at det nok vanskelig kunne la seg gjøre. Biskopen mente at «åndssvake» ikke ville klare å tilegne seg tilstrekkelig teologisk kunnskap til å stå konfirmant.
Leiv Tveit deler ut konfirmasjonsbilder i 1960. Foto: Bakkebø Nytt.
Som del av et prestemøte i Stavanger, reiste deltakerne på omvisning på Bakkebø. Under den påfølgende middagen skal biskop Skagestad ha rost institusjonen. Tveit skal da ha sett sitt snitt til å ta opp spørsmålet om konfirmasjon igjen, men fått beskjed fra biskopen om at han hadde fått sitt svar.
Tveits motsvar til biskopen er gjengitt i ulike former, men hver beretning viser et tydelig og bestemt svar, som til slutt vender biskopens nei2:
«Om nå du biskop og jeg døde, og i dag ble stillet for Vår Herre, tror jeg han ikke ville spørre oss om hverken det første bud eller den annen bønn, eller den tredje artikkel. Jeg tror han ville spørre om hvordan vi hadde forvaltet de pund han selv hadde gitt oss.»
Skagestad skal da ha gitt etter, og kommet med følgende respons3:
«Du skal få konfirmere barna.»
Med «seier» over biskopen kunne de første klientene på Bakkebø konfirmeres. Bunader kom i orden og Tveit forberedte de første 5 jentene og 10 guttene til konfirmasjon. Datoen ble satt til den 10. juni 1950. Konfirmasjonen skulle være i Egersund kirke.
Konfirmasjon i Egersund kirke – 20.06.1956. Foto: Bakkebø Nytt.
De første tre konfirmantkullene måtte nøye seg med konfirmasjon på en ukedag fremfor en søndag. Denne avgjørelsen hvilte nok like mye på å skåne klientene, som noen tanke om å stenge dem ute fra søndagsgudstjenesten.
KONFIRMASJON PÅ BAKKEBØ
Da Bakkebø kirke stod ferdig i 1960, var det naturlig at fremtidige konfirmasjoner skulle foregå der.
Den første konfirmasjonen i Bakkebø kirke ble holdt samme år som innvielsen, den 13. november 1960. I prosesjon fra administrasjonsbygget kom 17 konfirmanter, 11 gutter og 6 jenter. De var kledd i hvite kapper og bar salmebøker i hendene. Fremst gikk prost Gudtorm Kallhovd.
Til venstre: De første konfirmantene i Bakkebø kirke. Til høyre: Prosesjonen ved den første konfirmasjonen på Bakkebø. Foto: Bakkebø Nytt.
Kirken ble fylt til siste plass, først og fremst av Bakkebøs egne, men også av pårørende og styremedlemmer på Bakkebø. Etter seremonien ble det holdt festmiddag i Festsalen, der det var dekket til 138 gjester.
De siste konfirmantene på Bakkebø. Foto: Bakkebø Nytt.
Leiv Tveit talte til konfirmantene i kirken og delte ut reproduksjoner av Henrik Sørensens bilde av unge Kristus. Dette skulle bli en årlig tradisjon – gitt i gave fra institusjonen. Etter hvert ble gaven byttet til reproduksjoner av altertavlen i kirken.
Etter denne første konfirmasjonen i egen kirke ble det arrangert ny nesten årlig. Den siste konfirmasjonen ble gjort av prost Tryggve Dagsland i 1991, da med bare 2 konfirmanter.
Tekstforfatter: Mona H. Aarsland (10.08.18)