I Bakkebø Nytt fra 1991 kan man lese et innlegg fra den daværende ordføreren i Eigersund kommune, Jan Petter Rasmussen, angående Bakkebøs fremtid etter nedleggelsen.
«Bakkebø som institusjon for psykisk utviklingshemmede har gjennom alle år betydd mye for Eigersund kommune. Antall ansatte har hele tiden vært stort, og virksomheten har gitt omfattende ringvirkninger for lokalsamfunnet. Men framfor alt har nærheten til institusjonen gitt oss egersundere de beste forutsetninger til å møte den utfordringen som ligger i selve HVPU-reformen. De psykisk utviklingshemmede har så lenge jeg kan huske vært en naturlig del av bybildet i Egersund, og dette gir oss de beste forutsetninger for å lykkes i den integreringsprosessen som nå er i gang.
Som «gammel» fotballspiller har jeg spesielt mange gode minner i forhold til Bakkebø og dets beboere. Helge Hagmann og Reidar Hansen er to kjente navn i denne forbindelse. Videre tenker jeg tilbake på Fredrikstad FK’s årvisse besøk på Bakkebø med glede.
I tiden som ordfører har jeg likevel for alvor lært arbeidet med psykisk utviklingshemmede nærmere å kjenne. Omvisninger på Bakkebø, i Marka og i leiligheter i byen har gitt meg mange fine opplevelser. Spesielt vil jeg trekke fram besøket på «Aktivitetssenteret» på Lysgården. Inntrykkene derfra er sterke, og jeg er meget imponert over det arbeidet som har blitt gjort. Denne direkte og nære kontakt med de psykisk utviklingshemmede har gitt meg en ballast som jeg har opplevd som verdifull i arbeidet med å komme fram til gode løsninger i forbindelse med overtakelse av Bakkebø.
Når det gjelder omvisninger og møter sammen med de forskjellige delegasjoner som har besøkt Bakkebø, kan jeg ikke unngå å nevne de samstemte positive reaksjoner som da har kommet fram. Et gjennomgående utsagn har vært at man aldri har sett en institusjon med så lite institusjonspreg. Dette styrker meg i troen på at området egner seg utmerket til en videreutvikling mot en integrert bydel i Eigersund.
Jeg kunne skrevet mye om forhandlingene som ble gjennomført med Rogaland fylkeskommune vedrørende kommunal overtakelse. Imidlertid vil jeg nøye meg med å si at jeg er overbevist om at vi har fattet den rette beslutning. I denne sammenhengen vil jeg dra fram det gode samarbeidet vi hadde med de tillitsvalgte under denne prosessen.
Eigersund kommune står nå overfor store og viktige utfordringer. Oppgavene er mange, men sammen med Bakkebøs gode arbeidsstokk tror og håper jeg at vi skal lykkes.
Den største oppgaven blir å tilrettelegge et kvalitativt godt tilbud både på og utenfor Bakkebø for våre psykisk utviklingshemmede innbyggere.
Vi må dessuten sørge for at personaloverføringene går riktig og korrekt for seg. Kommunen må satse hardt på å unngå ledighet. Men jeg tror også at det er nødvendig at personalet, som i seg selv er en betydelig ressurs for Eigersund kommune, må være innstilt på at de kan møte betydelige endringer i egen arbeidssituasjon.
En forutsetning for å nå de ovenfornevnte mål er en økonomi i balanse. En konsekvens av den linje vi har lagt oss på i Eigersund, ved å ta imot så mange av beboerne på Bakkebø, er at vi egentlig har påtatt oss store oppgaver for de opprinnelige hjemkommuner. Dette må vi få staten til skikkelig å forstå, derfor blir arbeidet i Vertskommunesammenslutningen viktig i den tiden som kommer.
Bakkebø framstår i dag som et område med et stort potensiale. Omvendt integrering, framtidig utbyggingsområde og næringsutvikling er sentrale tema i så måte. Derfor er jeg glad for at jeg som ordfører allerede har skrevet under de første kontrakter vedrørende nye virksomheter på området. Inkludert i dette er fortsatt vaskeridrift, noe som oppleves som spesielt gledelig på bakgrunn av den prosessen vi har vært gjennom.
Gjennom det såkalte Prosjekt-91 skal vi fram mot 1.1.1992 være i stand til å ta de nødvendige avgjørelser fram mot den endelige overtakelse.
Skal vi lykkes i dette viktige arbeidet, vil jeg understreke betydningen og nødvendigheten av vilje til samarbeid. To forskjellige kulturer skal nå samkjøres og integreres. Til det kreves det evne og vilje til å være med på fleksible løsninger. Jeg tror at det både på Bakkebø og i kommunen finnes de nødvendige menneskelige ressurser som trengs for å lykkes i dette arbeidet.
Avslutningsvis vil jeg, selv om det ennå gjenstår ca. et halvt år til overtakelsen, få lov til å ønske alle de nye arbeidstakerne velkommen som ansatte i Eigersund kommune.»
Bakkebø Nytt nr. 1 fra 1991: 3-4