Fra oppstart var klientene på Bakkebø sysselsatt på selve institusjonen, men utover 60- og 70-tallet ble det stadig mer vanlig med arbeidsplasser og oppdrag utenom institusjonen og dens område – enten med arbeid for eller hos lokale bedrifter, eller i institusjonens egne vernede verksteder.
1. Det første eksterne arbeidet
2. Driftsmessige endringer
3. Vernede verksteder
4. Dalane Arbeidssamvirke
5. Konsekvensene av HVPU-reformen
DET FØRSTE EKSTERNE ARBEIDET
En av de første eksterne arbeidserfaringene var tilknyttet sildefisket i 1956. Det kom som resultat av at forvalteren på Bakkebø, Truls Nilsen, besøkte en av sildeeksportørene i Egersund. Eksportøren hadde problemer med å få nok folk til sildearbeidet, og sa ja til å ansette 7-8 av de best fungerende klientene på Bakkebø, til å jobbe en kveld og utover natten.
Bernt Leidland, en av de ansatte som var med i arbeidet, beskriver det slik1:
«Dette var bemerkelsesverdig fordi det var et av våre første oppdrag, og fordi det var noe de kunne. Jeg husker godt da vi kom, da var det mange som reagerte på at det skulle jobbe folk her som var «rare». Men spør om de kunne ta imot sild! Det gikk fantastisk godt, og klientene fikk samme lønn som oss andre. Jeg glemmer ikke hvor glade de var da de sto der med pengene i hånden, så lykkelige de var for lønnen. Ellers fikk de fem kroner uken, det rakk til en pakke tobakk og litt mer. Dette var opptakten til avlønning av klientene, en lønn som i dag [1988] gir dem en god del penger.»
Les mer om sildejobben her.
Videre skulle det komme en rekke små arbeidstilbud for Bakkebø-klienter:
- I 1965 hadde en klient fått arbeid hos en kjøpmann i Egersund.
- I 1965 ble 2-3 av karene i ei av håndverksgruppene opplært i modellbåtbygging. Modellbyggerne ble stadig mer selvstendige og leverte etter hvert en skute bestilt av Robertsons skipsradioavdeling, som var en tro kopi av et demonstrasjonsfartøy. De lagde også modell av en moderne fiskekutter for en forretningsmann i Oslo.
- I 1967 startet to av guttene i Marka i fast arbeide ved Egersunds Fayancefabrik. Forutsetningen var at de fikk bo på og tilhøre Bakkebø som før.
- I 1977 ble det startet opp egen maskinsømavdeling på Bakkebø, som laget en hel del barnetøy for salg. Dette markerte et skille mot mer industriell produksjon, med maskinell hjelp.
Oppdragene Bakkebø-klienter ellers gjorde på vegne av andre bedrifter var varierte. Det ble blant annet sydd reklameluer, pakket såpe, montert lamper, vevd filleryer, laget kasser og badeplattformer.
DRIFTSMESSIGE ENDRINGER
I 1975 fikk arbeidstakerne i arbeidssektoren på Bakkebø sitt første lønnssystem. Dette var basert på inntektene som kom inn via salg av selvlagde produkter eller gjennom delproduksjon for bedrifter.
Fra 1978 ble det satt et skille mellom to forskjellige former for dagstiltak. Det ene var arbeidstiltak, som hadde med produksjon å gjøre. Det andre var aktiviseringstiltak, for de som ikke maktet å drive med produksjon.
I denne tiden opprettet arbeidssektoren, med Asbjørn Olsen i spissen, et nært samarbeid med Bakkebø skole. Sammen skapte de to instansene en videregående opplæring og arbeidsforberedende avdeling, som både arbeidsledere og lærere var tilknyttet.
I den arbeidsforberedende sektoren fikk både klienter i arbeidssektoren og elever fra skolen teste forskjellige typer arbeid, før de gjorde et valg om hva de ville fortsette med. Den videregående opplæringen ble etter hvert driftsmessig overført til fylkesskolestyret, og til slutt nedlagt i 1985.
I 1981 fikk arbeidssektoren gjennomslag for en avdelingsstruktur og fikk utlyse tre avdelingslederstillinger. En fjerde avdeling var Bakkebø gård, tilført arbeidssektoren i 1978.
VERNEDE VERKSTEDER
I 1977 ble det lagt konkrete planer for å få i gang et vernet verksted i Koldalsvegen, utenfor Egersund sentrum. Søknad ble samme år behandlet og godkjent av Bakkebøs styre og enstemmig godkjent i fylkeshelsestyret. Da gjenstod bare behandling i fylkesutvalget og godkjenning i sosialdepartementet, som etter hvert kom i orden.
Verkstedet i Koldalsvegen – Koldal Industri – skulle bli arbeidsplass for rundt 20 klienter med arbeidsledere. En grunntanke var at verkstedet skulle være så likt en vanlig arbeidsplass som mulig. Verkstedet satset på trebearbeiding og mekanisk produksjon, og ble ikke skilt ut fra institusjonen, men sorterte som en avdeling under Bakkebø.
I 1978 kom et nytt vernet verksted for maskinsøm, da det ble etablert systue i Egersund sentrum. Dette var i leide lokaler på rund 60 km2, som tidligere hadde vært brukt av Egersund Fysikalske Institutt. Lokalene ble pusset opp og gjort om til arbeidsverksted. Virksomheten gav arbeid til 3 kvinner og 2 menn, i tillegg til 2 arbeidsledere i delt stilling. I systuen ble det blant annet sydd presenningsposer til Draco plastbåtfabrikk i Flekkefjord og laget klær på bestilling fra privatpersoner.
I 1980 ble enda et vernet verksted startet opp, denne gangen Langholmen verksted for mekanisk produksjon, lokalisert ved Eigerøy bro.
DALANE ARBEIDSSAMVIRKE
Allerede i 1982 fremmet arbeidsetaten et ønske om administrativ utskilling av arbeidssektoren på Bakkebø, uten at synspunktene den gang vant frem.
Høsten 1987 fremmet etaten en plan for hvordan arbeidssektoren kunne omformes, slik at den gikk fra å være del av en sentraladministrasjon, til å bli en regionsvirksomhet for Dalane. Som følge ble det opprettet et arbeidsutvalg med deltakere fra Dalanerådet, Arbeidskontoret i Dalane, Fylkeshelsesjefens kontor, samt Dalane Arbeidssamvirke.
Den 1. januar 1988 vedtok styret administrativ utskilling av arbeidssektoren. Den fikk navnet Dalane Arbeidssamvirke, og ble en egen institusjon direkte tilknyttet fylkeshelsesjefen, underlagt styret for vernede verksteder. Leder for Dalane Arbeidssamvirke var Asbjørn J. Olsen.
Selv om samvirket hadde arbeidsgrupper på gårdsbruket på Bakkebø, forble dette del av institusjonen.
Ved etableringen av Dalane Arbeidssamvirke fikk de ulike arbeidsavdelingene jevnere fordeling av arbeidstakere. Avdelingene skiftet også navn slik at de ikke var geografisk bundet til Bakkebø, men heller tilknyttet produksjons- og bransjehensyn. Det fikk navn som TrePro Industri, ProMek Ind., All-Pro Ind. og PaMo Ind.
KONSEKVENSENE AV HVPU-REFORMEN
I Bakkebø-boka forteller Asbjørn Olsen om stillingen som leder for Dalane Arbeidssamvirke og fremtidsplanene for arbeidssektoren i 19882:
«Dalane Arbeidssamvirke har allerede kommet igang med en arbeidsgruppe opprettet av Dalanerådet (et samarbeidsorgan for ordførerne i Dalane kommuner) med det siktemål å tilrettelegge en helhetsløsning for Dalaneregionen med hensyn til arbeidsplasser for vanskeligstilt arbeidskraft i Dalane.»
Tanken var å utvikle en form for regionsinstitusjon for arbeidssektoren, parallelt med at institusjonene skulle avslutte sin virksomhet.
Som del av HVPU-reformen ble det faglige ansvaret og godkjenningsansvaret for Dalane Arbeidssamvirke fra 01.01.1991 overført fra Rogaland fylkeskommune til Arbeidsdirektoratet, ved fylkesarbeidskontoret i Rogaland. Eieransvaret ble overført fra fylkeskommunen til kommunene i Dalane, med Eigersund kommune som hovedinteressent.
Ansvaret for nye inntak ble overført fra fylkesteamet for HVPU i Rogaland til et attføringsutvalg ved Dalane Arbeidssamvirke.
I 1990 hadde Dalane Arbeidssamvirke 156 arbeidstakere, der omtrent 20 av disse hadde sitt arbeide ved gårdsbruket på Bakkebø, der de skulle få fortsette å være.
Tekstforfatter: Mona H. Aarsland (14.08.18)