GÅRDSBRUK

Institusjonsområdet var stort og gav mulighet for å drive gårdsbruk. Dette gjorde både at institusjonen ble selvforsynt med enkelte varer og at den kunne tilby klienter gårdsarbeid som arbeidstilbud. Gårdsbruket drev både med dyrehold og jordbruk.


1. Oppstart
2. Problemer med Slettebøvannet
3. Ny driftsbygning
4. Utvidet gårdsbruk
5. Kommunal overtagelse


OPPSTART

De første dyrene ble kjøpt inn vinteren 1948. Dette var 3 kyr og 80 høns, som fikk hjem i den gamle låven som stod i «Maragropa», samt 3 griser. Disse dyrene utgjorde grunnstammen for gårdsbruket.

Det var ikke budsjettert for opprettelse av gårdsbruk, men ble tatt midler fra byggekapitalen, da gårdsdrift ble ansett som nyttig for institusjonen.

Gårdsbestyrer Rolf Kjos-Hanssen. Foto: Bakkebø Nytt.

Rolf Kjos-Hanssen ble ansatt som første gårdsbestyrer i 1948, en rolle han hadde gjennom mange år. Området som var leid og eid til gårdsbruket utgjorde rundt 150 dekar dyrket mark, 47 dekar kulturbeite og 800 dekar utmark.

En gruppe på 7-8 mannlige klienter tok del i gårdsarbeidet. Gårdsbestyreren var arbeidsleder. Gårdskarene tok seg av mye av dyrestellet og kunne kjøre med hest. En av karene skal også ha kunnet kjøre traktor.

Deler av produksjonen var salgsrettet og skulle gi inntekter til institusjonen. Allerede i 1950 var Bakkebø kommet på listen blant de største melkeleverandørene til Egersund Meieri1. I et intervju fra 1962, forteller gårdsbestyreren at Bakkebø har toppet melkeleveranselisten, der de leverer 82-83.000 kg melk per år2.

Foto: Vilhelm Feyling/Dalane Folkemuseum.

Mye av produktene fra gårdsbruket gikk til institusjonens eget forbruk. Utstrakt kjøttproduksjon (storfe, mellomkalv, sau og gris) skulle blant annet dekke kjøttbehovet, og slik spare institusjonen penger.

Se et kort filmklipp fra gårdsbruket her (lenken dessverre brutt per 2023).

PROBLEMER MED SLETTEBØVANNET

I utgangspunktet var det ikke spesielt gunstige forhold for jordbruk på Bakkebø. Det hendte nemlig at Slettebøvannet gikk over sine bredder under storflom, noe som kunne skje flere år på rad. Dette ledet til at mesteparten av jorden ble stående under vann.

Bilde av flomproblematikken i september 1957, der kornhesjene stod under vann. Foto: Bakkebø Nytt.

Grunnet flomfaren ble det i stor grad satset på høy og kornvekster på Bakkebø, men selv hesjene kunne komme under vann på det verste. Som følge av problemene ble det avgjort at Slettebøvannet skulle senkes.

NY DRIFTSBYGNING

I mars 1955 kom fylkesagronom Alfred Norheim på besøk til Bakkebø. Sammen med institusjonsledelsen og gårdsbestyreren skulle han finne det best egnede stedet for ny driftsbygning, og finstikke tomten. Planer og tegninger lå klare, godtatt av institusjonsstyret og Norges Røde Kors.

Som følge kjøpte institusjonen Jonas Svindlands gård i september 1955. Gården hadde vært forpaktet av Bakkebø siden 1949, og lå like opp til institusjonen. Den bestod av 90 mål dyrket mark og 800 mål utmark.

Den nye driftsbygningen. Foto: Bakkebø Nytt.

Det ble avgjort at det nye driftsbygget skulle være et båsfjøs, og byggestart ble høsten 1955. Under utgravingen ble all jordmasse kjørt til tomten til idrettsplassen, for å brukes som fyllmasse.

Silkehønsene får mat. Foto: Bakkebø Nytt.

Bygningssjef Aase var byggeleder. Selve byggearbeidet ble gjort av timebetalte arbeidsfolk. Tønnes Puntervold stod for mur- og betongarbeidet, og snekkermester Torleif Tengesdal for alt trearbeid.

Innredning av første etasje ble gjort ved hjelp av sivilagronom Børge Undheim. Olaf Øste, som var maskinmester på Bakkebø, beregnet ventilasjonen.

Da bygget stod ferdig var det blitt 1957, og det ble tatt i bruk fra og med 1. april det året. Ferdigstilt var bygget 42 x 12 meter stort.

Driftsbygget inneholdt 32 båser, kalvebinger, grisehus med plass til 60 slaktegriser, grisematkjøkken og luterom, stallplass til 2 hester, silo, fôrbinge, melkeavkjølingsrom, spannvaskerom, kontor til gårdsbestyreren, samt rom til betjeningen med dusj og garderobe. I kjelleren var det i tillegg redskapsavdelinger, grønnsaks- og potetkjeller, gjødselkjeller og landkum. Over det hele var en stor låve, med høytørkeanlegg.

Materialer fra egen skog til det nye bygget. Foto: Bakkebø Nytt.

Ved utgangen av 1957 huset fjøset 13 melkekyr og 22 ungdyr, av disse 4 slakteferdige okser og 2 kviger som skulle kalve til våren. I grisehuset var 60 slaktegris, i tillegg til 3 purker oppstallet i det gamle fjøset. I sauehuset i utmarka var 77 lamsauer og 16 lam. I stallen var 1 hest og to 2 ponnier.

Da året ble 1961 var den nye driftsbygningen fylt opp. Hver av de 35 båsene huset kyr. Kalvebingen var full av kalver. Grisehuset var fylt med griser. Grisehuset i Marka var ferdigstilt, i tillegg til et stort hønsehus med 600-700 høns.

UTVIDET GÅRDSBRUK

Gårdsbestyrer Terje Andreassen. Foto: Bakkebø Nytt.

Tidlig på 1980-tallet tok Terje Andreassen over som gårdsbestyrer. Innen 1990 hadde gårdsbruket, utenom hovedbygget, fått to større sauehus og et kombinert bygg for verksted og stall. Hovedbygningen lå nede på institusjonsområdet, mens de andre lå oppe ved Heddy Astrups Hus.

Rundt 20 klienter var da engasjert i gårdsarbeid, eller med vedlikehold av grøntområdet ved boligen i Marka. Gårdsbruket hadde et areal på 1684 dekar, der 122 var dyrket jord og resten bestod av skog og beiteland. I tillegg leide institusjonen et areal på 500 dekar, der 33 var dyrket jord og resten beite. Totalt disponerte gårdsbruket 155 dekar dyrket jord og 2030 dekar skog/beiteland.

Til venstre: Gårdsbestyrer Kjos-Hanssen på traktor. Til høyre: Høykanonen i bruk. Foto: Bakkebø Nytt.

For å øke inntjeningen hadde gårdsbruket en del år tidligere gått bort fra svinehold, og heller økt kjøttproduksjon fra storfe. Da eggproduksjonen ble mindre lønnsom ble den kuttet i 1987, til fordel for en større besetning av sau. Det gamle hønsehuset ble da ombygget til sauefjøs. I 1988 hadde institusjonen dermed 19 melkekyr, 46 ungdyr av storfe, 90 vinterforede sauer, samt 2 hester som ble brukt i driften.

Vedproduksjon

Produksjon av tømmer og ved var et av sysselsettingsområdene som var underlagt gårdsdriften.

Dette arbeidet ble avpasset i forhold til andre gjøremål, og foregikk i hovedsak i vinterhalvåret. Veden ble solgt i favner og sekker.

Til venstre: Vedgjengen i arbeid. Til høyre: Vedhogst i Marka. Foto: Bakkebø Nytt.

Tallene for 1990 var 65 favner og 300 sekker. Dessuten ble det solgt 400 gjerdepåler av lerk og rundt 1000-1500 ble lagret for senere salg.

KOMMUNAL OVERTAGELSE

Da institusjonen ble nedlagt var det kommunen som overtok gårdsbruket. De rundt 20 klientene som hadde sitt arbeide der, fikk fortsette etter at kommunen tok over driften.

I 2011 var gårdsdriften på Bakkebø over. Da ble de resterende dyrene solgt på auksjon. Varaordfører Solveig Ege Tengesdal åpnet auksjonen. Hun sa ved den anledning at det var med blandete følelser, og siteres på kommunens nettsider: «Mange barn og unge i Eigersund har gode minner fra nettopp dette stedet»3. Den avtroppende fjøsmesteren, Nils Fjellanger, hadde da vært involvert i gårdsbruket i 41 år.

Pløyearbeid utenfor driftsbygningen. Foto: Bakkebø Nytt.

Tekstforfatter: Mona H. Aarsland (18.08.18)

  1. Dalane Tidende. (15.01.1950). Traktor til Bakkebø. ↩︎
  2. Bakkebø Nytt nr. 1 fra 1962: 12-13 ↩︎
  3. Sem Hadland. (11.08.2011). 439 pølser. ↩︎