I første omgang var det gårdsbruk som kom på plass på Bakkebø, men i 1954 ble det bygget et stort drivhus på 300 m2, på flaten mellom kontorbygget og jernbanelinjen. Dette ble starten for gartneriet på Bakkebø, som både skulle forsyne institusjonen og produsere vekster og matvarer for salg.
1. Oppstart
2. Drift
3. Inntekter
4. Avvikling
OPPSTART
Sigmund Wigestrand ble ansatt som gartner i mars 1954, og fikk Olav Munkejord som medarbeider påfølgende måned. Wigestrand fikk også sette en gruppe klienter i arbeid. Disse karene ble kjent som «gartnergruppen». De fikk egne private bed og parseller som arbeidsgode, og kunne gi gavehilsener til venner og kjente fra egen produksjon.
I tillegg til såing, dyrking og innhøsting, arbeidet gartnergruppen med å beplante og stelle vekstene plassert rundt på det omfangsrike Bakkebø-området.
I Bakkebø Nytt får man innblikk i litt av arbeidsgruppas arbeid på vinterstid1:
«Ute på gartneriets frilandsområde går nu guttene og spar om, kompostene blir lagt ferdige for vinteren, alt vissent er raket sammen eller spadd opp – og jorden forbereder seg på å få hvile til vårvarmen igjen setter alt i sving. Gartneriets folk er ikke arbeidsledige for det. Nu er det ikke måte på alt som skal gjøres ute i vårt parkområde. Murer skal opp, her skal forberedes plener til våren kommer. Her er bestilt planter, her er tegnet opp skisser over noe nytt som skal komme i sving og gjøre alt omkring oss enda vakrere. Det gror under hendene på de karene selv når frosten har lagt øde feltene de før la tid og krefter på.»
Det å være ansatt i gartneriet var dermed en helårsjobb som varierte med årstidene.
DRIFT
Drivhuset som ble bygget i 1954 hadde tre avdelinger. Utenfor ble det satt av noen dekar til friland og kaldbenker. Omkring veksthuset skulle markene opparbeides til dyrking av grønnsaker, jordbær, prydbusker og blomster. Det skulle anlegges parseller, bed og plass til varmebenker.
Gartneriet gav avkastning allerede året etter at det første drivhuset stod ferdig. I Bakkebø Nytt foreller gartner Wigestrand om virksomheten i 1955: «Nettopp nå er vi ferdige med å plante tomater i de 2 avdelingene og agurker i 3 [tredje] avdeling»2. I tillegg var det satt ut 2000 salatplanter mellom radene av tomatplanter.
Gartneriet var dermed raskt i gang med å produsere grønnsaker som kunne brukes på kjøkkenet, til å brødfø de mange som bodde og arbeidet på Bakkebø.
Kiss Tveit skriver om gartneriets tidlige virksomhet i Bakkebø Nytt fra 19553:
«Etter at tomatene [3000 kg!] var høstet siste høst satte gartneren inn i veksthuset krysantemum og kruspersille. Vi hadde de fineste snittblomster til ut i januar, og hver dag frisk kruspersille, like til i dag. Fra jul til nå har hundrevis [av] sinerariar [cineraria] i de forskjelligste herlige farger pyntet alle avdelingene, arbeidsstuene, verkstedene, spisesalene, festsalen og kontorene, rike buketter tulipaner kommer fra gartneriet et par ganger ukentlig, og imponerende kurver med blomster er også sendt til blomsterbutikkene i Egersund.»
Av dette ser man at gartneriet tidlig stod for både matvarer og blomsterflor.
Snart ble et andre drivhus bygget, på størrelse med det gamle. Det året ble det plantet ut rundt 1500 prydvekster, spredt rundt på institusjonsområdet. Utvalget blant det som ble dyrket i gartneriet ble stadig rikere.
INNTEKTER
Gartneriet viste seg gunstig på flere måter – det gav arbeidsmuligheter for klienter og gav økonomisk overskudd til institusjonen. Grønnsaksdyrking bidrog til å brødfø både klienter og ansatte, og dyrking av blomster og prydbusker gjorde at grøntområdet på Bakkebø kunne ryddes og beplantes.
Det var ikke bare grønnsaker og urter som kom fra gartneriet. Viktig var også dyrkingen av en rekke blomstertyper – som både prydet avdelingene og uteområdet, og ble solgt videre til blomsterforhandlere i Egersund.
Bybefolkningen i Egersund drog også nytte av gartneriet på Bakkebø, og kom tilreisende for å handle både matvarer og blomster.
AVVIKLING
Tidlig på 1980-tallet ble det besluttet at gartneriet, som gjennom mange år hadde forsynt Bakkebø med matvarer og flora, skulle avvikles. Drivhusene var slitt etter mange års bruk, og var blitt gamle og umoderne. Ved avviklingen var det bare én klient igjen som hadde sitt arbeidstilbud i gartneriet. I stedet for kostbar fornyelse og reparasjoner valgte styret å legge ned driften.
På slutten av 90-tallet ble det bygget kommunal barnehage på tomten hvor gartneriet hadde vært. Dette var Slettebø barnehage, som åpnet i år 2000. I 2015 ble nytt barnehagebygg åpnet, som nabo til førstnevnte, og som del av samme barnehage.
Tekstforfatter: Mona H. Aarsland (19.08.18)