HÅNDVERK

Håndverksgruppene jobbet med ulike teknikker og materialer. Målet var at den enkelte skulle mestre å lage artikler til bruk eller salg.

Per 1972 var det blitt vanlig med delproduksjon til industri, med betaling per gjenstand til klientene. Perioden deretter var preget av økende ekstern arbeidsvirksomhet.


1. Tresløyd
2. Bein-, horn- og metallsløyd
3. Kurv- og matteverksted
4. Keramikkverksted


TRESLØYD

Tresløyden var i gang allerede fra institusjonens første tid. Virksomheten ble tidlig godt utstyrt, da Tromøy Røde Kors i 1948 gav fullt utstyr til snekkerverkstedet.

I 1954 hadde foreningen Bærumsdamene skaffet midler til en ny arbeidsstue, som ble kjent som Bærumsstua. Dette ble et nyttig tilskudd til håndverket, da det kom rom til snekkerverksted i første etasje.

Til venstre: Småsløyden i det gamle kjøkkenbygget. Til høyre: Et av produktene produsert på småsløyden. Foto: Bakkebø Nytt (t.v.) / Dalane Folkemuseum (t.h.).

Da Heimen stod ferdig i 1968, ble de lokalene som hadde rommet kjøkken og vaskeri stående ledige. I det tidligere vaskeribygget kom rom til nytt snekkerverksted, og til to arbeidsgrupper.

Produktene som ble laget på tresløyden var varierte – alt fra enkle møbler til fat og pyntegjenstander.

BEIN-, HORN- OG METALLSLØYD

Produksjon av produkter av bein, horn og metall startet opp i 1955.  Dette ble mulig etter at arbeidsleder Bernt Leidland hadde gjennomført studier i Danmark og Sverige, der han utdannet seg innen verktøylære, tresløyd, metallsløyd, bein- og hornsløyd.

Foto: Dalane Folkemuseum (t.v. øvre/nedre) / Vilhelm Feyling (t.h. og t.v. midt).

Blant produktene som ble produsert i disse håndverksgruppene var smykker, bestikk og pyntegjenstander.

KURV- OG MATTEVERKSTED

Dette verkstedet spesialiserte seg på produkter flettet eller bundet av materialer som siv, bast, peddig og tre.

Foto: Dalane Folkemuseum (t.v.) / Vilhelm Feyling (t.h.)

Blant produktene som ble produsert på verkstedet var en rekke kurver i variert størrelse og utforming, i tillegg til bastbrikker, dørmatter og tepper.

KERAMIKKVERKSTED

En kort periode ble det forsøkt med keramikkverksted på Bakkebø. Ovn ble innkjøpt i 1952 og i 1955 ble verkstedet montert, etter initiativ fra Heddy Astrup.

Keramikkverkstedet ble plassert i 1. etasje av Bærumsstua. Det var utstyrt med elektrisk keramikkovn, dreieskive, tørkereoler, arbeidsbord og stoler, farger og glasurer.

I Bakkebø Nytt skrives dette om verkstedet1:

«Nå har vi montert ferdig et stort godt keramikkverksted og fru Astrup som selv er keramiker har vært og prøvet leiren, fargene, glasuren og ovnen og var meget fornøyd med alt sammen. Hun har hele tiden ivret for at vi skulle få montert vårt keramikkverksted. Der er ny elektrisk keramikkovn – der er dreieskive – arbeidsbord og stoler, tørkereoler og alt på plass. Verkstedet er i 1. etasje i Bærumstua, den fine nye store bygningen Bærumsdamene bygget og ga oss etter at de var ferdige med Bærumsgården.»

I verkstedet ble det blant annet laget askebegre, blomsterkrukker og lekefigurer i ulike former og farger.

Dessverre ble levetiden kort. En av klientene kom seg inn i verkstedet og slo hull i keramikkovnen med et spett, som gjorde ovnen ubrukelig. Det ble ikke funnet midler til å kjøpe ny ovn.


Tekstforfatter: Mona H. Aarsland (13.08.18)

  1. Bakkebø Nytt nr. 2-3 fra 1955 ↩︎