SKOLE

Skoleundervisning foregikk i enkle former helt fra institusjonens oppstart. Dette tilbudet ble videreutviklet og utvidet gjennom Bakkebø skole.

Da normaliseringstanken gjorde seg gjeldende utover 1970-tallet, med flere lovendringer som kom i kraft, ble skoletilbudet på Bakkebø stadig mer integrert med «normalskolen».

---

1. Teoriklassen
2. Ansettelse av lærere
3. Bakkebø skole
4. Integrering i vanlig skole
5. Videregående opplæring
6. Voksenopplæringssenter 

---

TEORIKLASSEN

Helt fra institusjonens oppstart organiserte Kiss Tveit skoleøvelser for en klientgruppe, i et lite rom i Festsalen. Prøveundervisning startet opp i 1949 og gikk over til å være regulær skoleundervisning i januar 1950. Begrepet teoriklasse blir flere steder brukt som betegnelse for skolegrupper.

I begynnelsen var skoletilbudet forholdsvis lite, både grunnet at klienttallet var lavt, at det var unge klienter som ble valgt ut, og at det blant dem var de best fungerende som fikk tilbud om skolegang.

I 1952 hadde teoriklassen bare 11 elever. Der fikk de undervisning i norsk, regning, religion, heimstadlære, sang og tegning, og konsentrasjonsøvelser. En del av dem kunne skrive enkle stykker og noen kunne lese litt. Undervisningen var på 31 timer per uke, med elever fra 10 til 15 år.

ANSETTELSE AV LÆRERE

Det ble tidlig søkt om lov til å ansette lærere på Bakkebø, men søknadene ble avvist. Dette skyldtes at institusjonen sorterte under Helsedirektoratet, og at Kirke- og Undervisningsdepartementet ikke hadde ansvar verken for tilsetting av lærere eller godkjenning av den typen arbeidskraft.

I 1963 ble Bakkebø skole etablert som grunnskole under Eigersund skolestyre. Det året ble Salve Stuhaug ansatt som nyutdannet lærer ved skolen. Han hadde allerede vært lærerpraktikant i teoriklassen. Frem til dette året hadde undervisningen på Bakkebø foregått delvis med delutdannede lærere og delvis med personale som hadde barnehage- og fritidslærerutdanning.

Stuhaug ble ansatt på bakgrunn av at teoriundervisning ved institusjoner hadde blitt godkjent og anerkjent av Kirke- og undervisningsdepartementet, som åpnet for ansettelse av en lærer med fulle kvalifikasjoner.

En lovendring åpnet for ansettelse av flere utdannede lærere på Bakkebø. De første årene hadde de ansatte i skolen måttet nøye seg med tittelen arbeidsleder. I 1966 var to lærere ansatt, men med utfordrende arbeidsforhold, da det fortsatt bare fantes ett klasserom til teoriundervisning.

Det at det bare var ett klasserom gjorde at det måtte drives med både formiddags-, ettermiddags- og kveldsundervisning.

På bakgrunn av lovendringen og et høyere antall lærere kunne institusjonen gå inn for reise eget skolebygg på Bakkebø.

BAKKEBØ SKOLE

Da Bakkebø skole ble etablert som grunnskole under Eigersund skolestyre i 1963, skulle den gi skoletilbud til de klientene som hadde behov for og rett til skolegang etter gjeldende lovverk.

I 1969 fikk Salve Stuhaug ny jobb som skolestyrer ved Bakkebø skole, og i 1970 ble eget skolebygg en realitet på Bakkebø. Det nye bygget huset klasserom, materialrom og lærerværelse. Det ble godkjent 14 stillinger, fordelt på 15 personer.

I første etasje av det nye skolebygget var det sløydrom, et stort klasserom, logopedrom, et lite klasserom, samt elevbibliotek. I andre etasje var det tre romslige klasserom, et håndarbeidsrom, og et lærerværelse. I tillegg disponerte skolen heimkunnskapsrom (skolekjøkken) i Heimen, i tilknytning til hovedkjøkkenet. Gymnastikk og svømming foregikk i idrettsbygget.

Administrativt var skolen underlagt Eigersund skolestyre, og lærerne hadde samme arbeids- og lønnsvilkår som lærerne i statlige spesialskoler. Finansielt var fordelingen slik at staten betalte lønn for lærerne, Eigersund kommune sørget for skolemateriell, og Bakkebø disponerte undervisningsareal, sørget for inventar, rengjøring, belysning og brensel.

Ved slutten av hvert skoleår leverte lærerne rapport om hver elev, og vurderte samlet om den enkelte burde fortsette i skolen det påfølgende året.

I tillegg ble det undersøkt om avdelinger, barnehager eller lekeklasser hadde barn som burde få plass i skolen det kommende året.

Med nytt skolebygg og tilstrekkelig antall ansatte – 18 lærere i full stilling og 2 i deltidsstilling – var belegget ved Bakkebø skole i 1972-73 slik at nesten alle klientene i aldersgruppen 7-20 år kunne få skolegang.

Et viktig fokus i undervisningen var på sosiale og praktiske ferdigheter, som skulle hjelpe klientene å fungere best mulig i situasjoner i «normalsamfunnet».

Som del av den praktiske opplæringen reiste skoleklassene på 3-4 byturer hver måned. Der lærte de eksempelvis: hva som kunne kjøpes i hvilke forretninger, hvordan de trygt kunne navigere seg frem i trafikken og bruke offentlige transportmidler, hvordan de brukte tjenester som posthus, kaféer, og lignende.

Få flere innblikk i skolehverdagen her.

INTEGRERING I VANLIG SKOLE

Med revidert skolelov i 1975, iverksatt fra 1. januar 1976, ble kommunen pålagt et ansvar overfor psykisk utviklingshemmede og deres skolegang.

Den 19. januar 1976 ble den første skolegruppen for psykisk utviklingshemmede i Eigersund kommune startet opp på Eigerøy skole. Gruppen bestod av 4 elever i alderen 7-8 år, som alle bodde hos foreldrene sine og i nærheten av skolen. De fikk 15 timer undervisning per uke.

Lærer John Jacobsen hadde ansvar for gruppen og jobbet sammen med Laila Nilsen fra Bakkebø skole. Et slikt samarbeid var nødvendig da Eigerøy skole ikke hadde lærere med særlig erfaring med psykisk utviklingshemming.

Det ble stilt to klasserom til disposisjon – et grupperom med egen inngang og toalett, og et rom som var del av et «landskap» med andre førsteklassinger. I starten var det fag som sang, skolekjøkken, gymnastikk og heimkunnskap som ble arena for integrering mellom gruppene.

Et lite knippe syvendeklassinger var med som assistentlærere noen timer i uken, og fikk ansvar for gruppen i friminuttene, for å fremme kontakt mellom elevgruppene.

Den endelige visjonen var full integrering i normalskolen, selv om dette ikke nødvendigvis skulle bety at psykisk utviklingshemmede skulle ha all undervisning i «vanlig» klasse.

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Ikke lenge etter revidert skolelov fra 1975, kom ny lov om videregående opplæring. Denne fastslo at minst 2 % av plassene i den videregående skolen skulle reserveres funksjonshemmede.

På Bakkebø ble det i praksis allerede jobbet aktivt med videregående opplæring. Klienter med en gjennomsnittsalder på 30-35 år trengte et tilbud som gav strukturert, arbeidsforberedende opplæring.

Grunnet liten kompetanse i det vanlige skoleverket om undervisning av psykisk utviklingshemmede, ble det forsøkt å få i gang en videregående opplæring med økonomisk assistanse fra den videregående skolen og fra voksenopplæringen.

Høsten 1978 kom et slikt tilbud for videregående opplæring på Bakkebø, støttet av Rogaland fylke gjennom kulturmidler. Dette var små grupper av høytfungerende klienter, som tidligere hadde hatt skoletilbud på Bakkebø eller andre steder. Gruppene drev med enkel industriproduksjon som forberedelse til fremtidig arbeid. I tillegg var ADL-trening viktig – de hadde treningskjøkken, opplæring i daglige gjøremål som gulvvask og kaffekoking, og reiste til byen for opplæring i praktiske gjøremål.

VOKSENOPPLÆRINGSSENTER

I 1989 kunne grunnskolen feire 250-års jubileum. Da hadde psykisk utviklingshemmede bare vært del av normalskolen i 25 år. I 1990 hadde Bakkebø skole 125 elever som fikk tilrettelagt undervisning, enkelte med fulltidstilbud i skolens regi, de fleste med deltidstilbud.

Som følge av HVPU-reformen skulle institusjonen Bakkebø avvikles tidlig på 90-tallet. Det ville få konsekvenser for skolen. Ifølge planene som da forelå skulle 65 av elevene i skolen i nær fremtid flyttes tilbake til sine hjemkommuner. Resten ville bli boende i boliger på institusjonsområdet, eller i andre kommunale boliger.

I tråd med HVPU-reformens intensjoner ble Bakkebø skoles ansvarsområde utvidet fra 01.01.1991. Eigersund skolestyre gikk inn for å opprette Eigersund voksenopplæringssenter, som fra nevnte dato skulle ta seg av all spesialpedagogisk hjelp til voksne i kommunen. Senteret fikk base i Bakkebø skoles lokaler, men brukte også andre lokaler til undervisning.

Per 1991 fikk 132 klienter tilbud om voksenopplæring ved senteret, av disse var 118 psykisk utviklingshemmede. 14 kom fra andre grupper senteret hadde ansvar for.

Personalet bestod i hovedsak av lærere som hadde vært ansatt på Bakkebø skole. 18 stillinger var fordelt på 22 lærere. Rektor var Steinar Jørstad.

Tilbudet ved voksenopplæringen skulle gjelde følgende grupper:

• Personer med behov for opplæring etter å ha fått redusert eller mistet taleevnen gjennom ervervet hjerneskade
• Voksne psykisk utviklingshemmede bosatt i kommunen
• Voksne med psykiske problemer
• Personer som i voksen alder hadde tapt eller svekket syn/hørsel

Den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) i Dalane skulle avgjøre hvem som fikk tilbud ved voksenopplæringssenteret.

Voksenopplæringssenteret holdt til på Slettebø frem til 2012, da det ble flyttet til Svanedalgården.

I 2005 var Egersund Røde Kors på jakt etter nytt forsamlingshus. De kjøpte skolebygget på Bakkebø for litt i overkant av en million kroner. Røde Kors-huset i Egersund har dermed adresse Maragropa 2 i 2018.

---

Tekstforfatter: Mona H. Aarsland (13.08.18)
Sist oppdatert: Mona H. Aarsland (13.11.18)