Ofte omtalt som «Bakkebø-lekene»
Bakkebø fikk tidlig etablert eget idrettsanlegg for klientene, med idrettsbane og svømmebasseng. Dette dannet grunnlag for å arrangere idrettsleker for psykisk utviklingshemmede, som skulle være for klienter fra institusjoner rundt om i Norge. Bakkebø var arrangør for de første idrettslekene, men dette ble et ambulerende ansvar blant institusjonene.
MENY
1. De første idrettskonkurransene
2. De første idrettslekene
3. Idrettslekene ved Bakkebøs jubileum
4. 10-års jubileum for idrettslekene
5. 25-års jubileum for idrettslekene
DE FØRSTE IDRETTSKONKURRANSENE
I sine personlige notater skriver Kiss Tveit at tanken om idrettsleker på Bakkebø særlig gjorde seg fremtredende et år det hadde vært OL1:
«Enn om vi laget vår Olympiade – vår idrettstevling etter våre elevers evne og anlegg, men med de samme ferdighetsprøver som andre fikk delta i.»
Sannsynligvis var dette i OL-året 1964, da den første idrettskonkurransen på Bakkebø ble arrangert den 26. mai 1965. Den var den første i sitt slag for psykisk utviklingshemmede, med 60 deltagere fra Bakkebø og Nærlandheimen.
Karene fra de to institusjonene konkurrerte i 60 meter løp, høydehopp, hopp over kasse og fotball. Bakkebø vant fotballkampen 3-0. Returoppgjør fant sted på Nærlandheimen senere samme år – med 60 meter løp, høydehopp og svømming.
DE FØRSTE IDRETTSLEKENE
De første idrettskonkurransene mellom Bakkebø og Nærlandheimen ble opptakten til større arrangementer. Statens Ungdoms- og Idrettskontor (STUI) ble etter hvert engasjert i planleggingen av et mer omfattende opplegg.
Dette arbeidet resulterte i de første idrettslekene, som ble avholdt på Bakkebø. Lekene ble åpnet den 4. september 1968 og ble i Rogalands Avis omtalt som «Verdens første idrettsleker for psykisk funksjonshemmede»2.
Dette var de første større idrettslekene som ble arrangert på tvers av de norske institusjonene. Over 300 deltagere kom fra 14-15 institusjoner, de fleste fra Sør-Norge. En gruppe svenske klienter var blant deltagerne og en gruppe danske klienter blant tilskuerne.
De mange deltagerne og lederne ble huset i en teltleir reist på Bakkebøs sletter. Leiren bestod av sovetelt, spisetelt, vasketelt og latrinetelt. Det var militæret som hadde lånt bort teltene og satt dem opp.
Det ble lagt ned provisoriske vannledninger, satt opp elektriske lyktestolper, og laget skilt ved teltene med navn på de ulike institusjonene. Militæret stilte egen leirkommando til disposisjon, under ledelse av en offiser. Til sammen var 250 mann fra forsvaret engasjert i arbeidet.
Kjøkkenet på Bakkebø fikk det spesielt travelt under idrettslekene. Det ble sendt mat til spiseteltene som skulle mette de over 300 gjestene, i tillegg til at kjøkkenet allerede fostret over 400 av Bakkebøs egne.
Under åpningen av idrettslekene marsjerte deltagerne fra hovedveien til idrettsplassen, akkompagnert av musikkorps og flaggborg. Bak Bakkebøs fane kom de mange deltagerne, kledd i fargerike idrettsdrakter. Draktene var en gave fra Statens Ungdoms- og Idrettskontor (STUI).
Carl E. Vang, sjefen for STUI, åpnet lekene på idrettsplassen. Med honnør av rekrutter fra kystartilleriet, trommevirvler og trompetfanfarer, ble norsk, svensk og dansk flagg heist. Bestyrer Leiv Tveit holdt hilsningstale og ordfører Tor Friestad ønsket velkommen til Eigersund kommune.
Idrettslekene fikk stor oppmerksomhet i norske, svenske og danske aviser. Noe nytt var blitt til gjennom Bakkebø-lekene, og tilsvarende leker ble arrangert en rekke ganger, også med andre institusjoner som vertskap.
IDRETTSLEKENE VED BAKKEBØS JUBILEUM
Bakkebø var vertskap for idrettslekene igjen i 1973, samme år som institusjonens 25-års jubileum. Dette var de 6. idrettslekene og foregikk fortsatt i samarbeid med STUI.
Antall deltagere viste en tydelig økende tendens fra de første lekene på Bakkebø – denne gangen med 360 deltagere og 105 ledere, der 42 institusjoner var representert.
Bestyrer Olav Tendeland ønsket først velkommen. Deretter kom ordføreren i Eigersund med sin hilsen, før fylkeslege Egil Willumsen offisielt åpnet de 6. idrettslekene. Arrangementet beskrives blant annet i Bakkebø-boken3:
«Været kunne ikke vært mer perfekt, og for andre gang i lekenes historie var det mulig å ligge i telt hele tiden. Militære og private telt reiste seg side om side … Bakkebø ble beste institusjon og fikk et napp i vandrepremiene i svømming og fotball. Det ble også tatt en del individuelle medaljer, i første rekke i svømming. Likevel er det sosiale moment kanskje det som betyr mest, man skal reise langt og ligge i telt, og om kveldene er det dans og leirbål og kino og mye annet.»
I et informasjonshefte som ble produsert til idrettslekene er en hilsen fra (da pensjonerte) bestyrer Leiv Tveit4:
«Alle vi som fikk oppleve å se iveren – innsatsviljen og begeistringen hos alle som fikk delta allerede i de første helsesportsleker som ble avviklet på Bakkebø – kan bare føle glede over at kappleikene har vokst seg større og enda mere omfattende – og føres videre med samme glød og utrettelighet hos både deltakere og arrangører.»
Øvelsene var som tidligere, med unntak av at 50 meter fri svømming ble forandret til 100 meter.
10-ÅRS JUBILEUM FOR IDRETTSLEKENE
I 1977 ble det igjen avholdt idrettsleker på Bakkebø. Dette sammenfalt med at lekene kunne feire sitt 10-års jubileum. Fra første til tiende gang hadde lekene blant annet funnet sted på Emma Hjorths Hjem, Klæbu pleiehjem og Nærlandheimen. Arrangementet hadde begynt å bli så populært at det måtte settes en øvre grense for antall deltagere på rundt 450.
Lekene startet som andre år med marsj til idrettsanlegget. Der ble det holdt tale av ordfører Bjørn Bårdsen, Jørgen Karlsen fra kirke- og undervisningsdepartementet, og Bernt Leidland, som var arrangementskomiteens formann. Oddvar Lorentsen åpnet lekene.
Det var ikke lenger behov for å låne telt fra militæret. Institusjonene hadde med årene fått sine egne. Dermed var ikke teltleiren noen «militærleir» lenger, men heller en fargerik teltby.
Som kveldsunderholdning under jubileumslekene opptrådte blant annet Hans Morten Hansen med Staccato, Ivar Simastuen, og 3 Busseruls.
25-ÅRS JUBILEUM FOR IDRETTSLEKENE
I aller siste nummer av Bakkebø Nytt kan man lese om at det igjen skulle arrangeres idrettsleker på Bakkebø i 1992. Dette ville da foregå samtidig som at institusjonene var under nedbygging og nedleggelse. Idrettslekene kunne feire 25 år og arrangementet hadde vokst seg stort etter at de første lekene ble avholdt på Bakkebø i 1968.
Sommeridrettslekene skulle arrangeres i juni, som et samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune, Eigersund kommune, Kulturdepartementet, idrettsavdelingen og Rogaland idrettskrets.
De planlagte konkurransene var 60 meter løp, 25 og 50 meter svømming, boccia, balltrilling, tautrekking og trimløp. I tillegg var det lagt opp til handletur med kafé- og kinobesøk i Egersund, og dans på kveldene. Det skulle også gjennomføres en tur til Kongeparken for å holde finale i enkelte øvelser, samt for å grille og se western-show.
Som en spesiell markering av idrettslekenes 25-års jubileum skulle det lages til en utstilling av materiell fra tidligere idrettsleker.
Tekstforfatter: Mona H. Aarsland (28.08.18)