Også kalt Aust-Agder gården
Aust-Agder paviljongen kom som resultat av innsamlingsaksjoner i Aust-Agder. Bygget stod ferdig i 1957.
BYGGET
Lange ventelister for institusjonsplass ledet til tanken om egen Aust-Agder avdeling. En del barn fra fylket bodde allerede på Bakkebø. En viktig pådriver bak realiseringen av ny avdeling var overlege Ernst Ziesler fra Arendal. Han var medlem av Bakkebøs styre, og ville ikke at hans fylke skulle være dårligere enn andre når det gjaldt å samle inn penger til institusjonen.
I 1954 kunne Aust-Agder fylke legge 480.000 kroner på bordet – mer enn noe annet fylke tidligere. I snitt hadde det blitt gitt 6,50 kroner per innbygger i løpet av bare tre måneder.
I Bakkebø Nytt nevnes planene om ny avdeling1:
«3/3 var det byggekomitemøte på Bakkebø hvor de ferdige tegningene til Aust-Agder paviljongen ble gjennomgått av arkitekt Hansteen. Snart settes bygget ut på anbud og så kan en se frem til et nytt hjem for 40 lavtstående barn. Dette bygget skal gi plass for et tilsvarende antall barn fra Aust-Agder av den kategori Bakkebø kan ta imot. Innsamlingsaksjonen i Aust-Agder ga strålende resultater på kort tid, og det ble skaffet til veie en kapital stor nok til å reise bygget.»
Aust-Agder paviljongen skulle bygges for unge og pleietrengende barn (pleiepasienter) og skulle huse 38-40 klienter.
Byggestart var i 1956. Arkitekten var Valdemar Scheel Hansteen. Totalt kom kostnadene på rundt en halv million kroner.
Avdelingen ble bygget i U-form og fikk terrasse mellom fløyene, delvis overdekket med et gjennomsiktig tak. Dette taket gjorde at sollys kom inn, samtidig som det beskyttet mot vær og vind. I kjelleren ble det plass til aktiviseringsrom, og innredet et leke- og oppholdsrom. Gårdsplassen fikk lekeapparater, og etter et feilslått forsøk med blomsterbed langs veggene (der vekstene snarlig ble nappet opp) ble de gjort om til sandkasser.
Avdelingen stod ferdig i 1957 og ble innviet i april av biskop Johannes Smidt. Han ledet de inviterte i prosesjon opp til avdelingsbygget, der han talte og det ble sunget «Kjærlighet fra Gud». Overlege Ziesler satte nøkkelen i døren på byggekomiteens vegne, og redegjorde for hvordan pengene til bygget var kommet inn. Det kom rundt 150 gjester, de fleste fra Aust-Agder.
Den 3. juli 1957 flyttet de første klientene inn på avdelingen, litt over 20 stykker. En del av dem var blitt flyttet fra Lysgården og Solgården, fordi de enten var så små at de trengte ekstra tilsyn, eller hadde spesielle vansker som nødvendiggjorde mer sammenhengende tilsyn. Selv om avdelingen i utgangspunktet skulle være for pleietrengende barn fra 1 til 6-7 år, ble det i praksis et bredere aldersspenn.
Til sammen flyttet det inn 19 gutter og 19 jenter, som før hadde vært spredt på ulike avdelinger.
Etter nedleggelsen av institusjonen har bygget gjennom flere år vært brukt til å gi sykehjemstilbud til psykisk utviklingshemmede med spesielt omfattende pleiebehov.
DEKOR
Annie Næss besøkte Bakkebø i 14 dager i 1956, for å bidra med dekor til avdelingene. I den anledning stod hun for veggdekor i Aust-Agder paviljongen.
På soverommene ble det malt stiliserte leketøy – som hester, dukker, baller og vogner. I dagligstuer og spisesaler kom malerier som gikk fra gulv til tak, med episoder fra kjente eventyr som «Kvitebjørn Kong Valemon», «Tyrihans som fikk kongsdatteren til å le», «Reven og Rognebærene» og «Rødhette og Ulven», i tillegg til border av blomster og fugler langs tak og rundt vinduskarmer.
Tekstforfatter: Mona H. Aarsland (18.07.18)
Sist oppdatert: Mona H. Vikane (08.03.2022)
- Bakkebø Nytt nr. 2-3 fra 1955: 5 ↩︎