HEDDY ASTRUPS HUS

Også kjent som Marka

Denne avdelingen er kanskje aller mest kjent som Marka, men ble opprinnelig gitt navn etter Heddy Astrup. Klengenavnet Marka kom trolig av at avdelingen lå plassert i Bakkebøs utmark. Heddy Astrups Hus var tenkt som en form for ettervern for noen av de voksne, mannlige klientene på Bakkebø og stod ferdig i 1957.

---

1. Pengegaven
2. Byggeprosessen
3. Bygget og området
4. Arbeid i Marka
5. Etter nedleggelsen

---

PENGEGAVEN

Heddy Astrup fikk en pengegave på 250.000 kroner til sin 50-års dag i 1954, som ble videreformidlet som gave til Bakkebø. Pengene skulle brukes til å bygge en ny avdeling, på et gårdstun i Bakkebøs utmark. Giverne ønsket at avdelingen skulle få navn etter hun som mottok bursdagsgaven, derav avdelingsnavnet Heddy Astrups Hus.

Den valgte beliggenheten var i følge Kiss Tveit «en fin slette mellom store steiner og nakne knauser» der man hadde «storartet åpen utsikt nedover mot sydvest, mot slettene til Bakkebø og Lundeeleven»¹.

Avdelingen skulle bli hjem for en gruppe voksne menn, som lenge hadde deltatt i gårdsdriften på Bakkebø. Byggestart var i 1956. Etter initiativ fra bestyrer Tveit ble en del av grovarbeidet delegert til 5-6 av karene som skulle få sitt hjem i Marka. Fagfolk tok seg av videre arbeid, men med villige hjelpere gjennom hele byggeperioden.

Kiss Tveit gir i sine personlige notater et innblikk i iveren, slik hun husker den²:

«Da grunnmuren var ferdig og råbygget reiste seg, sto de ofte og diskuterte hvor deres rom kom til å ligge, der ville stuen ligge, der kjøkkenet, der ble det baderom og der skulle bli en stor veranda. For første gang var de med på virkelig å bygge sitt fremtidige hjem – slik drømmen til så mang en ungdom er.»

Lyst til å lese gratulasjonene Heddy Astrup fikk i anledning fødselsdagen?
Nasjonalbiblioteket har tilgjengeliggjort dem her.

BYGGEPROSESSEN

Konseptet for hva Heddy Astrups Hus skulle være var nytt i ettervernet for psykisk utviklingshemmede og ble møtt med skepsis. Departementet, som skulle stå for forpleiningsutgiftene, ville i utgangspunktet ikke godkjenne byggeplanene. Avslaget kom av at det ville bli kostbart, samt av at klientene det gjaldt var ansett å være klare til å integreres i arbeidslivet ute i samfunnet, der de kunne bære deler av sin egen forsorg.

Motargumentet bestyrerparet Tveit kom med var at klientene nettopp skulle bidra til inntektsbringende arbeid for institusjonen. De kunne med sin innsats produsere matvarer både til institusjonen og for salg. Til slutt forelå en godkjennelse i 1956, med forbehold om en tidsramme på 10 års prøvedrift.

I 1957 var avdelingen klar for innflytting og 22 voksne karer flyttet inn den 01. juli. De var i alderen 20 til 26 år.

KRANSELAG – I mars 1957 var byggeprosessen godt i gang, og det ble holdt kranselag i Heddy Astrups Hus. I stuen var langbord dekket og pyntet med blomster og lys. I tillegg til Heddy Astrup deltok arkitekt Hansteen med frue, en del av de involverte ansatte på Bakkebø, de seks klientene som hadde vært med i byggearbeidet, samt byggeleder Maurits Nielsen og alle håndverkerne. Heddy Astrup holdt tale og delte ut gaver til de seks Bakkebø-karene og til håndverkerne.

INNVIELSE – Selv om klientene flyttet inn allerede i -57, var det først i mai 1959 at bygget ble offisielt innviet, med tilstedeværende representanter fra giverne, styret på Bakkebø, og andre gjester.

Så sent som den 12. september 1959 ble grunnsteinsnedleggelsen foretatt. Det var Heddy Astrup som inviterte inn til denne begivenheten.

Oppgaven med å legge kobberskrinet ned i byggets hovedtrapp ble delegert til Kiss Tveit. Deretter vigslet sogneprest Gudtorm Kallhovd bygget.

Kobberskrinet ble gravd opp igjen i 2018.
Les mer om dette her.

BYGGET OG OMRÅDET

Heddy Astrups Hus var omringet av grøntområde. De to første grantrærne ble plantet av «pleiefar» Asbjørn Asbjørnsen og karene i Marka, mellom noen av knausene rundt huset. Hagearkitekt ble kontaktet for å planlegge beplanting og arrondering. Gaver fra Heddy Astrups venner i Nederland strømmet snart inn – hageasalea, rododendron, roser, ulike typer gyvler, trær, frukttrær og bærbusker. På fremsiden av bygget ble det plantet plener, prydhage og bærhage.

Det ble ryddet til bærhage og jordbær i solhellingen, til potet- og grønnsakåker, og en teig til korn. Kornteigen kom for å kunne lage kornnek pyntet med røde bånd og rødt hjerte, til salg for inntekt til Marka.

Heddy Astrup skal selv ha valgt ut innredningen til huset. I Bakkebø Nytt beskriver hun kjøkkenområdet³:

«La oss ta kjøkkenet først. Her er en arbeidsbenk med innebygget kjøleskap og fryseskap for frysning av matvarer ned til – 20 gr. Her er kokekar, alt i rustfritt stål, former, visper, øser, kniver, eggdelere og alt, alt, alt til kjøkkenet, like til Husassistent mixmaster. Fra kjøkkenet går vi direkte inn i spiseavdelingen som skal være møblert med solide langbord og gode stoler etter en modell jeg fant hos Lunde, Lillehammer. Til bordet har jeg kjøpt duker og lunsjsett fra Amerika, i plastikk, og bordet skal dekkes med rustfritt stålservise belagt med emalje i de forskjelligste farger. Vakkert og praktisk, lett å holde rent, uknuselig praktisk talt, tåler varmt og koldt, og kan enda til puttes i stekeovnen eller på plate. Når jeg har valgt disse servisene til dette huset, er det med det for øye at også her må det vakre være forenet med det absolutt mest solide og mest hensiktsmessige. Med tanke på at det er noe meget vesentlig som heter vedlikehold, er hver detalj planlagt slik at vedlikeholdet skal bli lettest mulig eller minst mulig.»

Videre tar Kiss Tveit pennen og beskriver utpakkingen⁴:

«En vakker gammel gulvklokke kjøpt på Lillehammer kommer tilsyne når vi forsiktig får fjernet lokket til den store kassen den er pakket i. Billeder og skulptur, og ikke å forglemme alle de vakre gamle tingene i kobber og messing som skal være med å gi hele huset det rette preget av lunt og koselig hjem. Gardiner i festlige farger ligger allerede ferdige, tekstiler til tepper – og veggtepper, senger og sengetøy. For et hjem det skal bli!»

Som dekor fikk avdelingen to store skulpturer utført av Joseph Grimeland, reproduksjoner i svart-hvitt av Erik Werenskiolds tegninger, samt en stor elg tegnet av Ridley Borchgrevink. I tillegg kom et maleri av Heddy Astrup, Kiss og Leiv Tveit, malt av en kunstner ved navn Evensen.

ARBEID I MARKA

På dagtid hadde de som bodde i Heddy Astrups Hus sitt arbeide med dyr og vekster som var tilknyttet avdelingen. Dette resulterte i poteter, grønnsaker, bær, egg, flesk og kjøtt til institusjonen. Gårdsbestyrer og gartner drev tilsyn med arbeidskarene.

I første omgang trengte Bakkebø alt de kunne produsere i Marka, men det var store muligheter for å øke både drift og inntektskilder. Tilknyttet Marka kom etter hvert grisehus med plass til over 100 griser, hønsehus med flere hundre høner og hønsegård, samt sauehus. I tillegg bygget noen av klientene små hus til kaniner, ender og gjess. Dyrestellet var det klientene selv som tok seg av. Overskudd av hønseegg ble solgt til forretninger i Egersund.

Fra 1960 fikk noen av klientene tilbud om arbeid i Egersund. En fikk hjelpe til på et lager hos en av byens kjøpmenn. To fikk arbeid på Egersunds Fayancefabrik, den første tiden som prøveordning, senere som fast arbeidsgjeng. De syklet selv til og fra arbeid.

ETTER NEDLEGGELSEN

Etter at Eigersund kommune overtok institusjonsområdet ble Heddy Astrups Hus bygget om til 6 selvstendige leiligheter med stue, bad og soverom. I tillegg ble det beholdt et fellesareal med stue og kjøkken. Marka fungerte som bolig for psykisk utviklingshemmede frem til 2009.

I januar 2015 overtok Rogaland Røde Kors bygget for en symbolsk sum. De har som nye eiere betydelig renovert bygget, som komplimenterer tilbudet ved Svanevatn Aktivitetssenter. Det rommer i dag 40 sengeplasser.

---

Tekstforfatter: Mona H. Aarsland (19.07.18)
Sist oppdatert: Mona H. Aarsland (26.11.19)

1. Kiss Tveits personlige notater
2. Kiss Tveits personlige notater
3. Bakkebø Nytt nr. 1 fra 1956: 5
4. Bakkebø Nytt nr. 1 fra 1956: 6