Også kalt Rogalandspaviljongen, Rogalandsavdelingen og Rogaland II

Rogalandsgården kom som resultat av innsamlingsaksjoner i Rogaland. Bygget stod ferdigstilt i 1953.


1. Bygget
2. Dekor


BYGGET

Både Bærum og Vest-Agder sponset tidlig hvert sitt avdelingsbygg – Bærumsgården og Vest-Agder paviljongen. Dette ledet til spørsmål om hvor Rogalands tilskudd ble av – det var jo tross alt i det fylket Bakkebø lå.

Bestyrer Tveit tok fatt på en foredragsturne rundt i Rogaland og snart var aksjonen i gang, etter mønster fra den i Vest-Agder. Året var 1952.

Det ble dannet innsamlingskomite med Hanna Sandnes som formann, og en rekke ulike arrangementer ble igangsatt rundt om i fylket. Leiv Tveit skal ha holdt opp til tre foredrag om dagen.

Kommunene i Rogaland bevilget 50 øre per hode til formålet. Staten lovet å gi 40 % av det beløpet som Norges Røde Kors klarte å samle inn.

Rogalandsgården i 2018. Foto: Dalane Folkemuseum.

Arkitekt Odd Brochmann mente det burde bygges to mindre avdelinger fremfor én stor, og slik ble det gjort. Sommeren 1953 stod både Rogalandsgården og Ryggjagården ferdig.

Byggmester Ognedal i Egersund vant anbudsrunden og stod dermed for byggearbeidet.

Rogalandsgården ble brukt som avdeling for unge jenter. I utgangspunktet var den hjem til 24 klienter som delte soverom, men var bygget slik at felles soverom enkelt kunne gjøres om til enkeltrom, ettersom pikene ble eldre. I 1957 var beboertallet redusert til 18 stykker.

Avdelingen har stadig vært brukt som bolig for psykisk utviklingshemmede utover 2000-tallet.

DEKOR

Et tsjekkoslovakisk ektepar besøkte Bakkebø mens Ryggjagården var under konstruksjon. De var fiolinister på konsertturne. Kvinnen, Kveta Mrazova Vanecek, var også malerinne og malte to store malerier som gave til institusjonen. Et av disse gikk til Rogalandsgården – dette var et maleri av gårdsliv med mennesker, dyr, blomster og trær.


Tekstforfatter: Mona H. Aarsland (18.07.18)