Også kjent som Heimen og Brochmann-bygget
Det meldte seg tidlig et behov for eget administrasjonsbygg på Bakkebø, ettersom institusjonen var i stadig vekst.
Det ferdige administrasjonsbygget dekket flere funksjoner – det rommet resepsjon og bestyrerens kontor, men også spisesal for de ansatte, i tillegg til en rekke andre kontorer og ulike behandlingsrom.
1. Byggeprosessen
2. Flerbruksbygg
3. Administrasjonsbygget i dag
BYGGEPROSESSEN
I 1952 bevilget Norges Røde Kors en sum pålydende 150.000 kroner til å dekke første «etappe» i arbeidet med nytt administrasjonsbygg. I tillegg ble det første lånet tatt opp av institusjonen, på 50.000 kroner. Odd Brochmann fikk arkitektjobben.
Bygget ble reist på grunnmurene til det som hadde vært tyskernes festivitetslokale i Slettebøleiren, og ble liggende sentralt i institusjonsområdet. For å hindre fallulykker hadde det blitt støpt solid dekke over murene. Nå måtte det hugges ut vinduer og lages døråpninger. Innvendig ble det satt opp mellomvegger, lagt gulv, malt og tapetsert.
I Bakkebø Nytt fra 1954 kan man lese at bygget nesten er ferdigstilt1:
«Snart står vårt nye administrasjonsbygg ferdig til innflytting. De gamle kontorene har gjort god nytte for seg opp gjennom årene, men etter hvert som Bakkebø vokste, øket også arbeidsoppgavene på kontorene, og vi har lenge «sittet trangt i det». I nybygget får vi foruten de vanlige administrasjonskontorer – en fløy hvor vi har tannlegekontor, rom for sykegymnast og testing, skiftestue, overlegens kontor og røntgenrom. I en annen fløy er det fire hyggelige hybelleiligheter for kjøkkensjef, oldfrue, inspeksjonssøster og sykegymnast.»
Like før jul i -54 ble administrasjonsbygget tatt i bruk.
For å innvie administrasjonsbygget ble alle ansatte som kunne unnværes invitert til «hyggekveld». Der ble det avholdt navnekonkurranse, der 3/4 stemte på Heimen. Særlig spisesalen for de ansatte ble deretter omtalt med dette navnet.
De oppmøtte ved innvielsen gikk samlet ut, der Kiss Tveit knuste en flaske brus mot veggen, etterfulgt av allsang av «Å leva det er å elska». Deretter gikk de alle inn og nøt den første kaffen traktet på «Heimens» lille kjøkken, og spiste de første kakene bakt i den nye komfyren.
Senere erstattet den nye Heimen en del av byggets funksjoner.
FLERBRUKSBYGG
Administrasjonsbygget var fra starten tenkt som et flerbruksbygg. Øvre etasje rommet resepsjon, en rekke kontorer, rom tilknyttet lege og tannlege, samt tre små leiligheter.
Utenfor inngangspartiet ble det lagt skiferheller og murt opp kanter til blomsterbed.
I kjelleren var det spisesal for de ansatte, lagre for håndverk, lagerrom for utstyr til kjøkken- og spisesal, samt lager for tekstil og skotøy.
En ekstra fin dør ble plassert i en buet døråpning. Denne hadde hørt hjemme i Heddy Astrups hus i Oslo. Den var rødmalt og dekorert av Arnstein Arneberg med grå skikkelser.
Kontorer
Før administrasjonsbygget kom hadde institusjonen hatt to kontorer til rådighet i Festsalen, der det også var legekontor og tannlegekontor i underetasjen. Det var dermed kjærkomment med bedre plass og flere kontorer i det nye bygget. Arkitekt Brochmann fikk beskjed om å tegne inn så mange kontorer som mulig.
De nye kontorene ble brukt av bestyrer, sekretær, husmor/kurator, kasserer og forvalter. Bestyrerkontoret var såpass romslig at det også fungerte som konferanse- og styremøterom. Det tilstøtende kassakontoret hadde sikkerhetshvelv.
Resepsjon
Sentralbord og resepsjon var det første man traff på i forværelset, med sittegruppe for besøkende.
I resepsjonen hang to store malerier som dekor. De kom som resultat av at et ungt malerpar hadde fått sydentur i gave fra rederiet Fearnley & Eger, med en av deres båter, og ønsket å uttrykke sin takk ved å gjøre noe for Bakkebø. Paret var Mette og Morten Henriksen, og de besøkte institusjonen i 8 dager, der de fikk oppleve hverdagen på Bakkebø og lærte om virksomheten. De reiste så hjem til sine atelier i Telemark med idéer til hvert sitt maleri.
Morten Henriksen malte et vestlandslandskap med fjell og åser, der tre skikkelser stod i forgrunnen, et ektepar og en liten pike. Skikkelsene var plassert i et nybrottslandskap, klare for å ta til arbeid. Maleriet fikk tittel «Hvordan det begynte», og skulle forestille ekteparet Tveit og datteren Vesla.
Mette Henriksen malte et lysere bilde, fullt av markblomster under blå himmel. Hennes maleri fikk tittel «Hva det ble til». I sine personlige notater ser Kiss Tveit tydelig symbolikk også i dette bildet: «Så er det vist oss hvordan det begynte og hva det ble til … Da villblomstene som strekker seg mot det gode lyset, og som så ulik i form, farge og utstyr, blir så vakre når de får stå sammen i den rette grobunn, og komme frem i lyset»2.
Spisesal – Den første «Heimen»
I kjelleren av bygget var spisesalen for de ansatte. Denne ble brukt til måltider og kaffepauser gjennom arbeidsdagen, men også til andre sosiale arrangementer gjennom året.
Da Heimen stod ferdig i 1968 fikk de ansatte ny spisesal der.
Leiligheter
Administrasjonsbygget fikk et tilbygg med fire små leiligheter. Disse var tiltenkt kjøkkensjef, oldfrue, oversøster/sykesøster og sykegymnast. I tillegg var det en hybel som ble brukt av de mange hospitantene som kom fra inn- og utland i kortere eller lengre perioder.
Legekontor
Både lege og tannlege fikk nye og bedre lokaler da de ble flyttet fra Festsalen og inn i det nye bygget. Spalter fra legekontoret finnes i en del gamle nummer av Bakkebø Nytt, blant annet med oppsummeringer av sykdomsutbrudd.
I tillegg til selve legekontoret kom det eget røntgenrom, et «test-rom», rom til sykegymnast og skifterom. Dermed var legeavdelingen blitt utvidet.
Tannlegekontor
Da administrasjonsbygget stod ferdig var det med nytt og moderne tannlegekontor. Norsk Tannlegeforening og Norsk Dental Depot hadde tatt ansvar for å finne førsteklasses utstyr. Den første tannlegen der var Rolf Sæther-Larsen fra Hauge i Dalane, som allerede ved juletid rapporterte å ha behandlet 60 klienter.
Barnehage
Det ble opprettet egen barnehage for ansatte på Bakkebø. Denne ble plassert i administrasjonsbygget, i lokalet hvor det en periode hadde blitt drevet butikk.
Tanken var at et barnehagetilbud for ansatte kunne tiltrekke flere fagutdannede til Bakkebø, som hadde vist seg å være utfordrende. Barnehagen var både for «vanlige» barn og for barn med psykisk utviklingshemming.
Da Heimen stod ferdig i 1968 ble spisesalen og andre rom frigjort i administrasjonsbygget, slik at barnehagen kunne forstørres.
ADMINISTRASJONSBYGGET I DAG
I 2000 overtok Dalane Folkemuseum administrasjonsbygget. Bygget ligger som nabo til museets hovedanlegg på Slettebø.
I dag rommer administrasjonsbygget en rekke kontorer, bibliotek, verksteder, arkivrom, museets fotosamling, gjenstandsmottak og tilhørende magasiner.
Tekstforfatter: Mona H. Aarsland (08.08.18)