Et av de første byggene som stod ferdig på Bakkebø var et storkjøkken. Det ble plassert i ei ombygd brakke fra krigen, bygget av tyskerne som del av Slettebøleiren. Der holdt det til de første 20 årene. Bygget lå som nabo til vaskeriet.
Ved institusjonens oppstart i 1948 skulle kjøkkenet brødfø 60 klienter, i tillegg til ansatte. Dette tallet steg år for år, og oversteg etter hvert 300. Det var dermed mange som skulle få servert dagens måltider. Kjøkkenet stod i tillegg for bakst til fest og høytider, samt middager og desserter til slike feiringer.
En del av ferskvarene til kjøkkenet kom fra gartneriet og gårdsbruket på Bakkebø.
En del av kjøkkenutstyret ble i første omgang kjøpt brukt, da budsjettet ikke kunne dekke alt nytt. Men for slik storproduksjon som måtte til på Bakkebø trengtes hjelpemidler for å lette arbeidsmengden. I 1950 fikk institusjonen en brødskjæremaskin i gave fra en dame i Oslo. Den hadde kapasitet til å skjære 3600 brødskiver i timen. Sammen med en smøremaskin i kaldkjøkkenet ble brødmåltider dermed mer effektivt preparert. I 1956 kom et annet kjærkomment hjelpemiddel – en heis fra kjelleren til kjøkkenet, som sparte de ansatte for tunge løft mellom etasjene.
Etter hvert som institusjonen vokste, måtte også kjøkkenvirksomheten på Bakkebø vokse, for å kunne mette klienter og ansatte. Det kom dermed stadig flere og større dampkokere, stekeovner, og andre maskiner, som gjorde lokalene trangere. Trangt ble det også av at en stor mengde spann og kantiner, brukt til å frakte mat til og fra avdelingene, måtte vaskes i kjøkkenlokalene. Det var eget rom for baking, men det var likevel en tungvint prosess, da bakverket måtte føres derfra til stekeovnene på varmkjøkkenet.
I byggets kjeller var potetskrellemaskin og dampskap for poteter og grønnsaker, fryserom og kjølerom.
I 1962 kunne de kjøkkenansatte se frem til at nytt kjøkken skulle komme om få år, da staten hadde tildelt en million kroner til formålet. Alle formalia var derimot ikke i orden før mot slutten av 1965, og tegningene kunne endelig gå ut til anbud kommende vår.
I 1968 startet byggingen av et stort økonomibygg, som fikk navnet Heimen. Bygget stod ferdig samme år, og kjøkkenvirksomheten ble flyttet dit. Dermed ble kjøkkenet samlokalisert med spisesalen for ansatte, som så langt hadde vært i administrasjonsbyggets underetasje. I Heimen fikk kjøkkenet nye arbeidsrom med moderne innredning, flere slags kjølerom, lagerrom, bakeri og skolekjøkken.
Det tidligere kjøkkenbygget stod ledig til nytt bruk. Der kom det i 1972 fire arbeidsstuer og verksted for utegruppe i kjelleren.
Etter institusjonsnedleggelsen ble bygget en periode brukt som undervisningslokale for Eigersund Voksenopplæringssenter.
Tekstforfatter: Mona H. Aarsland (18.08.18)