DAGLIGLIV PÅ LYSGÅRDEN

I et nummer av Bakkebø Nytt gis et glimt inn i institusjonshverdagen i 1964, med utgangspunkt i livet på Lysgården.


«I dag fikk vi lyst til å ta dere med på en liten lynvisitt til oss på Lysgården, for å fortelle litt om vår daglige rytme.

Vi begynner dagen kl. 7. Da er barna allerede våkne og kommer oss glad i møte. Som regel har de noe de vil spørre om eller en liten betroelse de skal komme frem med.

Etter vask, stell, tannpuss og påkledning frem til kl. 8, er det da frokost. Den blir alltid inntatt med glupende appetitt; det er rent utrolig hvor mye en liten mave kan ha lyst på så tidlig.

Når vi da er ferdig med «vårt daglige brød», trenger vi også litt «annet» med oss før vi tar fatt på dagens virke. Vi vandrer i flokk og følge til kirken vår hvor andakten begynner kl. 8.45. Det er en del av funksjonærene som skiftes om å holde en liten andakt, og dere kan tro barna her er flinke til å sitte stille.

Vi føler virkelig at de tar med seg det vi har å bringe frem, og ofte må man tenke at en «fikk mer enn en var i stand til å gi».

Men tilbake til avdelingen. Nå når barna trygt er levert til gruppelederen der de er sysselsatt til kl. 13, kan vi ta fatt hjemme. Her skal res senger, vaskes opp, vaskes gulv, pusses vinduer og ryddes i en diger haug med tøy som daglig kommer fra vaskeriet. Hver ting må nøye ettersees om det trenger en omgang med nål og tråd før det blir puttet i skuff eller hylle til eiermannen, og så er det damping, stopping og mye, mye annet.

Tiden flyr utrolig fort i fra oss. Kl. 12 får vi middagen oppsendt fra hovedkjøkkenet, så da går vi i gang og dekker bord og forbereder maten, dvs. kjøtt og fisk blir renset for ben, pølsen fra skrellet osv., for ikke å risikere at noe setter seg i halsen.

Når da klokken nærmer seg 13 og barna stormer hjem, står maten ferdig og det er bare til å kaste seg over den – nei stopp! Det er ikke helt slik det foregår. Det er noe vi og barna alltid er enige med – og det er bordskikken. Vi begynner og slutter samtidig, og vi «leser» før og etter maten. Nåde den som ikke på spesielle måte er med og ber for maten, da får de Eivind «på nakken».

Middagspause må til og en time hjemme på avdelingen skjemmer ikke ut. Er det fint vær, springer vi gjerne litt i luftegården; og rusker det ute, har vi deilige, varme oppholdsstuer.

Men klokken er fort 14 og tantene på avdelingen følger igjen til barnehage og grupper. Og mens barna koser seg sammen, ute eller inne, etter som været tillater det, tar avdelingen igjen sin «dont» med oppvask, rydding og vasking. Dere vet at etter en flokk på 45 gutter kan det trenges litt rydding.

Noen av tantene arbeider til kl. 16, andre og pleieforeldre har en pust til da og så starter kveldsstellet. Først blir eventuelle syke barn temperaturmål og stelt, mens de andre koser seg med høytlesning og leking. De leker alt mulig, blant annet at de leder andakten. Thorbjørn og John liker godt å klyve opp på en stol og derfra leder de og har god utsikt over «forsamlingen». De er alltid nøye med å forhøre seg om det skulle være noen som har gebursdag den dagen, for da skal den sitte foran tilhørerne i en spesiell stol, presis som det foregår i kirken.

Men vi må igjen ha noe å spise. Klokken slår 17.30 og mavene sier at innhogget i maten nå ikke skal bli mindre enn tidligere på dagen. Hva mon kjøkkensjefen har å by på i kveld? Kanskje tomater ved siden av ost, pålegg og syltetøy. Ikke dårlig for en sulten pjokk. Og så er det igjen bordbønn før og etter maten.

Nå i seng, smågutter! De store får være oppe til kl. 21 og se fjernsyn. De små ser bare barneprogrammene. Alle må vaske og stelle seg nå, det vil si tanter og pleieforeldre hjelper … Nå faller roen på de minste. «Nå lukker seg mitt øye» i forskjellige ordvendinger stiger opp til Ham som har lovet å passe på. Så er det bare å vente på «John Blund».

Tøyet ligger pent sammenlagt i hyller. Det som var skittent er skiftet ut og erstattet med nytt. Sko, jakke og lue har tante ryddet ute i garderoben. Igjen har tantene vasket – en forferdelig vasking – men hvor deilig å kjenne den rene duften.

Nå er det bare å sove trygt. Aftenvakten passer på. Når siste dagvakt er gått kl. 19, er det aftenvakten som passer på til kl. 23. Hun går runder, hjelper barna på WC, koker kaffe til de store og passer på at alt går riktig for seg. Er det noe ekstra på ferde, gir hun beskjed til ansvarshavende.

Kl. 23 kommer nattevakten, den velsignede nattevakten som trofast passer på. Like stødig og rolig år etter år. Det er tre gifte fruer som skifter på; der to har vært her i 8-10 år.

Nå sover alle, store og små til tanter og pleieforeldre igjen står i døren og ønsker «god morgen», og en ny dag begynner.»

Bakkebø Nytt nr. 1-4 fra 1964: 7-10


Tekstforfatter: Mona H. Aarsland (20.08.18)