I et nummer av Bakkebø Nytt gjengis et dikt sendt fra moren til en av klientene som bodde på Lysgården.
Hun skriver som foranledning til diktet: «Sender et lite rim, skrevet siste kvelden på Lysgården. Kanskje kan De bruke det i Deres arbeide for å åpne hjertedører. Det er et gløtt inn i en av de mange enfoldige morshjerter».
GODNATT MIN GUTT
Jeg går den lange, svakt belyste korridor tilende,
i andakt lyttende ved hver en lukket dør.
Et ømt godnatt til hver en liten sjel jeg sender
og der – den siste døren jeg innfor må og tør.
Jeg bøyer meg og finner i den hvite sengen
en kropp jeg bar så ofte på min arm.
Med foldet hender du sover trygg
og jeg fornemmer sus fra englevinge
deg bar i drømme til Gud faders barm.
Jeg stryker over dine kjære bleike kinner
slik vil i tankene hver kveld jeg hos deg stå
mens våre sjele[r] sporet finner
og vi i drømmelandet atter sammen går.
Så godt jeg kunne tenke meg forlate alt og alle
og bli hos deg mitt lille svake lam
men reden, hjemmet, må ei sammen falle
der du i ferien oss alle møte kan.
Vi ventet sårt i mange lange år,
forsøkte at du skulle få en liten sjanse,
men alltid i fra lukket dør vi går.
Her endelig – de kjærlige gir oss lov å stanse.
Her overlater jeg deg trygt i varme hender
og hjertet slår så varmt og fylt av takk.
Skjønt ensom, glad og rolig hjem jeg vender,
her får du mer enn vi forsto og rakk.
Min gutt du vet jeg elsker deg,
skjønt jeg frivillig skjøv deg fra meg
alle disse mange mil.
Og nu vi kjemper, du og jeg,
du for å være stor, flink og grei,
jeg for i avskjed-stunden å gi deg: «mammas smil».
Bakkebø Nytt nr. 2 fra 1956: 10
Tekstforfatter: Mona H. Aarsland (20.08.18)