I sine personlige notater beskriver Kiss Tveit hendelsen som skal ha vært den utløsende årsaken for at de startet med utenlandsreiser på Bakkebø.

«Før en tur vi tok til Danmark var flere av elevene kommet og hadde spurt oss om hva vi ville ha med til dem som hjemkomstgave denne gangen. De visste at vi pleide å ha noe med til dem. Hittil hadde det som oftest vært noe å knaske på, og så en og annen litt spesiell ting som enkelte så innstendig ønsket seg – en liten pistol, en sigarettenner eller et eller annet som det sto Danmark på. Men denne spesielle gangen jeg vil referere til var så mange av guttenes ønske utenlandske sigaretter.

De som røykte ved innkomsten til Bakkebø fikk nok røyke, men vi var enige med dem om at de helst burde slutte med røyken, i hvert fall sterkt begrense den. Vi inngikk en avtale med røykerne om at hvis de sluttet skulle det bli en belønning i blanke kroner, og faktisk lykkedes det for flere helt å slutte med røykingen. De klarte å holde avtalen, til oppmuntrende erfaringer for oss alle. De tjente jo på det, både på den ene og den andre måten. Men det var nå stas med utenlandske sigaretter. Selv om de ikke ville benytte dem selv, var det jo greit å kunne forære bort en slik pakke.

På vår tur til Norge ble det kjøpt om bord til den rimelige prisen det antall sigaretter vi visste måtte til for å oppfylle ønskene. Kommet til Kristiansand møtte naturligvis tollen oss, og vi sa som sant var at vi hadde for mye sigaretter. Vel, Tveit gikk inn på tollkontoret for å betale etter alle nøyaktige beregninger. Det var helt i sin orden.

Bestyrer Tveit. Foto: Ukjent / Dalane Folkemuseum.

Mens han gjorde opp og gjorde rette for seg, satt jeg i bilen og pratet med en tollbetjent som ikke hadde annet å foreta seg nettopp da. Jeg satt med et dameblad jeg hadde kjøpt like før vi kom til lands, og bladde i det mens vi pratet. Tilfeldigvis slår jeg opp på en side ved et helsides bilde med stor overskrift: «Trygghet og tillit», og bildet var en helsides sort-hvitt tegning av Tveit med en gutt som gikk og holdt ham i armen og en annen som så ut til å prate så ivrig med ham, også videre en lang hyggelig artikkel om Bakkebø.

Jeg ble overrasket over å se bildet og sier noe slikt som at «I all verden, se dette», og tollbetjenten ble interessert. Jeg viste ham bildet og så sa jeg: «Den karen der er han som nettopp gikk inn på kontoret for å betale for sigarettene. Vi hadde kjøpt dem for å oppfylle ønsket fra noen av de store guttene på Bakkebø, som ventet at vi skulle ta med noe til dem fra turen vår». «Nei, men da skulle dere jo ikke betalt toll,» sier tolleren. Tveit kom med det samme ut til oss sammen med de andre tollkarene, hyggelige folk, og de fikk straks se bildet og høre beretningen fra ham som hadde snakket med meg. Men Tveit måtte bare si det slik som han følte: «Jeg har med glede betalt tollen for å kunne glede noen av de norske borgerne som ikke fikk anledning til selv og ta slik en tur, og kjøpe sine egne sigaretter på båten. Men de har virkelig samme retten som oss. De skal fra nå av få sine reiser til Danmark og Sverige, og oppleve sin egen handel om bord». Dermed ble det opptakten til de festlige ferieturene som fulgte i så mange år.»

Kiss Tveits personlige notater

Tekstforfatter: Mona H. Aarsland (16.08.18)