I et nummer av Bakkebø Nytt presenteres førjulsforberedelsene på Bakkebø i 1959. Trolig er det forvalter Truls Svendsen som fører pennen.
«Nå lakker og lir det mot jul. Ja, vi har vært klar over det lenge. Allerede mens sommeren er på det beste, får vi de første tilbud på julepynt. Det er ikke alltid godt slik midt på sommeren å ta bestemmelse om hvor meget glitter, kuler, flagg etc. en vil ha behov for. Men som regel finner vi fram til det som trenges.
Når så sept.-okt. måned er over oss, er det bare å konstatere at julen kommer i år også. Da kommer pleiemødrene: «Kan vi gjøre regning med nye kjoler i år?» «Vi trenger ca. 20 nye dresser.» «Yngve må i alle fall ha ny bukse.» «Prøv å få så mange hvite skjorter som mulig.» Alle har de sine ønsker og alle bør få det som er nødvendig.
Det vil jo være litt sent å tenke på dette de siste 14 dager før den store høytid. For en avdeling er det jo ikke bare klær og pynt som skal være på plass og i orden til jul. Huset skal stelles og gjøres ekstra rent og pent, og når en har opptil 55 barn å stelle for, er der nok å huske på.
Etter hvert er vi blitt en temmelig stor familie på Bakkebø, og skal hver enkelt få litt av de godter og knask som vi alle gjør regning med hører til julen, ja så blir det en del. Det nytter lite med et par kilo nøtter. Vi må nok ha et par sekker. Litt ekstra ost må der også til.
Kjøkkensjefen har for lenge siden slått frampå hvordan det blir med slakt, og etter konferanse med gårdsbestyreren blir der enighet om antall griser som skal beredes til sylte, ribbe og postei. Gartneren har tatt vare på sine produkter fra i høst, så med hensyn til klær, mat, knask og pynt, så er dette allerede på plass.
Juletrærne er bestilt. Disse henter barna selv i skogen og kommer kjørende hjem med dem når kalenderen viser «3 dager til jul».
Vi som har med denne del av forberedelsene til jul, har allerede fått vår julesjau. Den er ikke preget av den inderlige stemning som avdelingene får føle. Men det er ting som må tas med når julen er i anmarsj, og ingenting er bedre for oss enn når avdelingene er fornøyde og barna glade og forventningsfulle. Julaften viser barna seg i ny kjole eller dress og med ønske om god jul inntar de sin plass i Festsalen for å høre det budskap som hører julen til, og som vi kanskje i kampens hete for det daglige velvære ikke har gitt førsteprioritet.»
Bakkebø Nytt nr. 3-4 fra 1959: 22-23
Tekstforfatter: Mona H. Aarsland (16.06.18)