I det aller første nummeret av Bakkebø Nytt gis et innblikk i juleforberedelser og julefeiring på Bakkebø i 1954.
«Fra fjord og fjære er vi samlet på Bakkebø, fra bygd og by, små og store, og alle er vi ulike og kommer fra ulikt miljø. Men når julen nærmer seg, blir vi mer enn noen gang smeltet sammen. En underlig spenning, en varm glede strømmer gjennom oss alle – det er snart jul.
I lange tider har klasser og grupper laget julestas. Papp, finer, plastelina og papir har blitt skåret, revet og klistret – og nå ligger festlige ting ferdig i esker. Du verden så spennende det er, hvordan blir det når alt kommer på plass? Vi husker nok fra i fjor, Bakkebø har sin juletradisjon, men likevel er det liksom noe nytt.
Og så – om så mange dager, og vi viser med fingrene – er det julekvelden. Morgenen julekvelden våkner alle på en annen måte enn vanlig, vi våkner til en ny verden. Så meget rart har skjedd i nattens løp. Med det samme lille Reidun våknet i dag, var det første hun så en engel, skinnende hvit, med sølvglitter på, svevde den over sengen, og i vinduet var det også noe underlig. Når Reidun kommer ut på gangen blir hun stående helt stille. Hvordan har lampene blitt slik? Kuplene har jo blitt til nissehoder. Borte i kroken står jo julemannen sjøl, nettopp kommet fra sjølveste nisseland. Nei, nei, Reidun gnir seg i øynene. Og slik har natten i alle husene på Bakkebø vært full av mysterier.
Langsomt snegler timene seg av sted utover formiddagen for alle de små, og uhyre fort går tiden for alle de voksne. Klokken blir 2, den vakre festsalen er fylt til siste plass, det er åndeløs stillhet. Oppe ved scenen står det store juletreet tent, det er mange lys, men de bleikner mot alle de tindrende barneøynene. Presten kommer inn – i fullt ornat – orglet leiter seg fram til tonen, og plutselig løyser gleden og spenningen seg ut i sangen: «Jeg er så glad hver julekveld».
Den som etter denne barnegudstjenesten går en tur rundt i alle husene, får oppleve en jul han neppe har hatt maken til. Sang og smil og oppriktig glede i en ramme av lys og vakker pynt møter en over alt.
Og alle pakkene! Du skulle se haugen av pakker som hver dag har blitt kjørt ut fra kontoret.
Ved åtte-halv ni tiden om kvelden samles alle som er på post julekvelden på «Heimen», funksjonærenes spisesal. Det går på skift, alle kan jo ikke komme på en gang. Slik samles vi da rundt julebordet, trøtte, men glade, og en stille fred senker seg ned i alle.
Så slokkes lysene, ett for ett i Bakkebøs hus, snart lyser bare lampen fra nattevaktens rom. Julenattens stillhet er der. Barna sover trygge, varmt og godt. Over senga svever en engel.
Julekvelden er den største dagen, men alle de andre er de store dagene. Nå kommer juletrefestene i alle variasjoner, noen i festsalen og noen rundt omkring der barna bor. Årvisst kommer sangkor og musikkorps fra byen opp til oss og lager fest. Hver dag bringer noe nytt, ja til og med en ny julepakke. Vi har et fornuftig rasjoneringssystem.
Kan du i tankene se foran deg Bakkebøs jul? Prøv om du kan se det, og så er du med oss hver dag, du fra fjell og dal, du fra fjord og fjære.»
Bakkebø Nytt nr. 1 fra 1954: 5-6
Tekstforfatter: Mona H. Aarsland (16.08.18)