I et nummer av Bakkebø Nytt skriver «tante Petra» om hverdagen på Ryggjagården i 1958.
«Så endelig kommer tantene og sier god morgen. Tante Petra har nok vært inne før, men det har bare vært for å si at det er ikke morgen enda, og vi skal ligge stille. Det går fort å komme opp av sengen, men det er mange som prøver å lure seg unna vaskingen, for alle vil være først ferdig. John og Tore skynder seg veldig, for de skal hente maten. Vi andre tar det litt mer med ro, for det er ikke så greit å kle seg uten hjelp …
Knut Arild har fødselsdag i dag, og han får på seg den beste dressen, og synes selv han er veldig fin. Vi har det i grunnen travelt om morgenen. Noen skal dekke bordet, og vi andre skal hente tøyet i garderoben og henge det på stolen, så alt er klart til vi har spist.
Grøten sklir fort ned og tranen tar vi uten å kny. Klokken halv 9 står vi klar med matpakken i hånden for å gå på andakt. I festsalen skiller vi lag og setter oss sammen med tantene i barnehagen. Vi passer godt på så vi får de riktige plassene. Frithjof ble så fornærmet for en annen hadde tatt tante Petras plass, og da måtte han ordne opp … Etter andakten gikk vi i barnehagen, og da tante Petra sa at vi skulle hjem til Ryggjagården protesterte vi vilt, og jaget henne hjem. Vi ville ikke unnvære barnehagen for noen pris.
På Ryggjagården er det bare Randi, John, Erik og tantene igjen. Nå skal de gjøre huset i orden til vi kommer hjem til middag. Randi skal bake kake som vi skal ha i ettermiddag …
I dag var det fisk til middag, så vi satt nokså lenge til bords. Fisk er ikke det aller beste vi vet, men det er sunt dessverre, så vi måtte vær så god spise. Det er rart at alt som vi ikke liker skal være så veldig sunt ifølge tantene. Saftsuppe etterpå var plaster på såret.
Klokken 2 går vi tilbake til barnehagen. Knut Arilds kamerater var så skuffet for at vi skulle ha selskap hjemme og ikke i barnehagen, så han må få med seg litt godt til dem også.
Klokken 5 begynte selskapet. Vi hadde invitert tante Dagny, tante Reidun og Liv så vi var mange til bords. Alle fikk fine papirhatter, og bordet var pyntet med lys og smellbonbon. Bløtkaken, kringlen og de andre kakene smakte deilig …
Når vi har kosestund pleier vi å synge hver vår sang, og det gjorde vi i dag også. Davy Crockett er den mest populære, men den blir framført på de forskjelligste måter, og alle har hver sin tekst, så det var nok ikke andre enn dem som kjenner oss som ville forstått at det var samme sang … I dag var det forresten veldig stor stas, for lille Lars sang helt alene, og det har han aldri gjort før … Etterpå spilte vi grammofon, og så danset vi, for det er det aller morsomste vi vet. Tante Petra måtte hvile seg mange ganger, men vi andre ble ikke trette …
Da tante Petra begynte å snakke om sengen protesterte ingen, for klokken var langt over sengetid, og vi var i grunnen trette. Vi liker veldig godt å dusje, og i dag var vi så svette og varme så var det noen gang vi trengte en dusj så var det i dag. Det går i grunnen så mye fortere enn å vaske seg, og er mye morsommere.
Så begynner dagen å gå mot slutten. Frithjof har som vanlig sprunget rundt og funnet på alt mulig for å slippe å legge seg. Egil har drømt seg bort istedenfor å kle av seg, lille John har gjemt en masse papir i sengen. Bamse og Tore har vist musklene, og Persens klut og tannbørste er forsvunnet. Ja, alt er i grunnen som vanlig, men likevel har det gått en ny dag, og vi har opplevd en masse.
Arne Petter sovner med en gang, og hører ikke Morten som sin vane tro spør: «Tante, hvorfor må jeg vaske meg?». Arild har som alltid lurt seg i seng uten å vaske seg. Han må opp igjen, og er høylig fornærmet, men han blir likevel ikke siste i seng, for Gunnar holder på å legge dynen på Knut Arild som er hans barn. Hermund og Knut sitter allerede med hendene foldet, og Kjell og Tore småprater og har det koselig. Så kommer den tiden på dagen som tante Petra synes er den aller koseligste. Da glemmer hun at vi kan være ulydige og finne på mye galt. For når vi sitter i sengen, rene og pene, og synger «Jeg er søvnig, jeg er trett», da synes hun vi er de snilleste barna i verden.»
Bakkebø Nytt nr. 2 fra 1958: 2-4
Tekstforfatter: Mona H. Aarsland (21.08.18)